Tøvete tomgods
Gode skuespillere misbruker talentet sitt i en svimlende film som kun blir en skygge av sine inspirasjonskilder, mener vår anmelder om Tomme Tønner.
TOMME TØNNER – REGI: LEON BASHIR OG SEBASTIAN DALéN – TAPPELUFT PICTURES OG WANTED FILM
Av og til minner norsk film aller mest om en snørrunge med en imponerende mengde mark i rumpa og penger mellom hendene. Tomme Tønner er en ny, seig busemann snytt ut av nesa på den umodne pjokken – selv om filmen til tider fungerer som rendyrket underholdning.
I en champagne-sløret rus etter økt filmsatsing og påfølgende publikumssuksesser, har norsk film plutselig intensivert flørten med tidligere oversette sjangre og stilarter. Tomme Tønner er siste tilskudd på stammen, med sitt i overkant tydelige tyveri fra både rendyrkede gangsterfilmer og gangsterkomedier som Snatch og Lock, Stock & Two Smoking Barrels . Det lånes også fra norske filmer i sistnevnte sjanger – om man velger å la Olsenbanden falle innunder kategorien.
Det er Leon Bashir og Sebastian Dalén som har gitt seg i kast med å overføre filmatisk gangstermentalitet til norske forhold. Bashir står bak både regi og manus, og spiller også hovedrollen som Ali. Ali har nettopp sluppet ut av fengslet, men allierer seg raskt med sine to klønete kompiser i forsøket på et nytt kupp. «Dansken», som styrer Oslos underverden, gir trioen i oppdrag å stjele en utstoppet falk – verdt en pen bunke norske kroner. Ali og krimkameratene roter det selvsagt til for seg, og får «Dansken» på nakken i stedet for dusøren han har utlovet.
I løpet av halvannen time sveiper Tomme Tønner innom en kjærlighetshistorie som aldri tar helt av, to tøysete nordlendinger på et spritoppdrag, og en junkie som prøver å hoppe av heroinkjøret. For å nevne noe. Mot slutten blir den til og med et banalt innlegg i narkotikadebatten – hvor i all verden er fokuset? På tross av en uhøytidelig tone, og en solid mengde våpen og narkotika, lykkes filmen bare tidvis i å være skikkelig underholdende. Bashirs regi er ikke på langt nær stram nok til å holde sammen alle trådene og karakterene underveis.
Filmen inneholder imidlertid en imponerende samling skuespillere. Foruten Bashir selv, gir blant annet Kim Bodnia, Anders Danielsen Lie og Vegar Hoel liv til karaktererene. Selv Kristoffer Joner har på mirakuløst vis sagt ja til en rolle i denne middelmådigheten. Hans heroinistrollefigur tar aldri noen overdose i filmen, noe som kanskje kan forklares gjennom at Tomme Tønner i seg selv er en ustrukturert overdose.
