Tradisjonelle akkorder fremført på utradisjonelt vis

Mikhael og Co overrasker stort. Dette gjelder ikke bare opptredenen, men en gjeng med så mye talent til sammen finner man ikke andre steder.

Publisert Sist oppdatert

Mikhael Paskalev - Klubben - 14. April

Gjør du et rask Google-søk vil du se at Paskalev både vant årets Urørt-finale og er booket til Øya, By:larm og Slottsfjell. Det skal med andre ord ikke mye til for å forstå at artisten er oppsiktsvekkende interessant. Dessuten må det også nevnes at han henter inspirasjon fra mange klassiske rockeband. Det strekker seg fra artister som selveste The Beatles og Simon & Garfunkel, men også til nyere pop som Band of Horses. Inspirasjonen gir en god pekepinn på hvordan kvelden vil bli og forventningene er ikke akkurat moderate.

Vi er på Klubben. Her er det som vanlig mange svette mennesker, høy temperatur og mange liter øl. Det er faktisk så mange her at jeg lurer på hvorfor man ikke booket bandet til et større lokale. Det blir så trangt om plassen at jeg til tider kjenner svettelukten snike seg inn i neseborene. Det er ikke særlig delikat. Likevel setter ikke dette stopper for kveldens suksesshistorie.

Se bildegalleri fra konserten

Selve backingbandet gjør seg veldig godt i lag med Paskalev. Gode vokalføringer blir stemningsbærende for hele konserten. For det er nettopp denne vokalkvartetten som blir et spennende element i lydbildet, selv om både bassen og trommene leverer et særdeles godt suppelement til det øvrige. Vanligvis er det hovedvokalisten som trer frem slik at enhver anmelder kan kritisere og dømme med sære argument, men her finner vi fire vokalister som veksler mellom å levere sang på høyt nivå. Ja, jeg snakker om fire vokalister som ikke gir hint til amatørmessig synging. Jeg skal ikke legge skjul på hvordan de leverer. Det er rett og slett en hørselsorgasme. Tonene vokalistene fremfører virker nøye planlagt, men på samme tid spontant og nytenkende. Jeg er rett og slett overrasket. Mange band som i dag prøver å vende tilbake til røttene, kopierer for mye uten å tenke nytt. Her har man blandet velkjente akkordprogressjoner med nye vendinger, noe jeg liker svært godt. Min påstand er at hvis man ikke blir engasjert på en slik konsert, burde man få hørselen evaluert av fastlegen.

Dette er ekstremt koslig musikk. Jeg har dessverre ingen andre synonymer som beskriver musikken bedre. Vi kan godt kalle det sjarmerende og spontant, men dette er også et resultat av renspikket talent. Man merker fort at gjengen koser seg på scenen. Hvorfor ble ikke disse booket til Storsalen?

Les vårt portrettintervju med Mikhael Paskalev i neste nummer av Under Dusken.

Powered by Labrador CMS