Treffsikkert og melodiøst

Konsert - Byscenen - 15. oktober

Lyset er senket og stolene fylt opp med forventningsfullt publikum. Mens Snoop Dogg underholder et fullsatt telt i Dødens Dal denne kjølige og rå oktoberlørdagen, byr Maria Mena på melodiøse og fengende poplåter i en varm oase omkranset av Byscenens røde rammeverk.

SE BILDEGALLERI FRA MARIA MENA-KONSERT

Det fungerer fra første tone for Maria Mena. Hennes tilstedeværelse på scenen er overbevisende. En opplagt og tydelig komfortabel Mena, akkompagnert av et band på sju, åpner selvsikkert konserten og sjarmerer oss med sin utstråling. Hun introduserer låtene med personlige betroelser som gir tyngde og karakter og åpner for ytterligere innlevelse og tolkning for publikum.

Aktuell med sin sjette plate «Viktoria» er ikke Maria Mena lenger noen nybegynner i gamet, men hun har likevel ikke gjestet trønderhovedstaden før. Publikum har tydelig lengtet etter dette besøket. Endelig er hun her og stemningen i salen er forventningsfull. Publikum heier på Mena. Dette kommer tydelig frem når Mena i en låtintroduksjon nevner sitt kommende giftermål og det spontant bryter ut jubel og klapping blant publikum. Når bandet følger opp med velkjente strofer fra «Brudemarsjen», er kjemien mellom artist og publikum fullkommen.

Foto: Silje Krager, Under DuskenPUBLIKUMSFRIERI: Kjemien mellom artist og publikum var upåklagelig. Med en diskografi som nå måler seks album har Mena nok låter å velge blant og på sett og vis må noen gamle skatter dermed vike for nye. En artists låtvalg kan alltid diskuteres, men det er en god blanding av gamle og nye låter som blir fremført denne kvelden. «Your Glasses» er likevel en sang som undertegnede kunne ønske hadde fått plass i reportoaret. Mena har også hatt stor suksess med Ole Paus' «Mitt Lille Land», og trolig var nok dette en sang som ble savnet av flere.

Den rytmiske og fengende «Power Trip Ballad» kan trekkes frem som et eksempel der den melankolske sårheten blir stilt noe i skyggen og poprocken får utfolde seg i sterkere grad.

Byscenen er denne kvelden vitne til en fullkommen konsertopplevelse. De store høydepunktene uteblir kanskje, men konserten holder isteden et jevnt nivå. Første halvdel av konserten fenger likevel undertegnede i noe større grad enn siste, andre halvdel fremsto noe mer platt, tiltross for allsang og gjensyn med gjennombruddslåta «My Lullaby».

Tidligere opptredener med Mena har vært skjemmet av litt rusk stemmemessig, men denne konserten var ikke preget av noen store feiltrinn. At det ble kluss med inngangen til den krevende «Just Hold Me» er bare sjarmerende når åpningsordene ironisk nok er «as comfortable as I am», og gjør ingenting når refrenget, heldigvis, sitter som spikret. Når Maria Mena mot slutten av konserten oppfordrer publikum til å reise seg fra stolene og samle seg rundt scenen er ikke publikum vonde å be og Menas siste sanger blir offer for velvillig allsang og koret av hva Mena omtaler som «Trondheimskoret», et kor hun spøker med at hun gjerne vil ha med på juleturné.

En behagelig og god time med Maria Menas særpregede stemmekvalitet og karismatiske utstråling er over før undertegnede har fått nok og jeg skulle gjerne lent meg tilbake i enda en time og latt følelser og tanker bade ytterligere i Menas utleverende, sterke tekster og fengende melodier.

Se bildene fra konserten her.