– Trondheims offentlighet snikprivatiseres

Trondheims byutvikling går på bekostning av byens mangfold, mener arkitektstudentene Trine Kval Leren og Mette Svensen. Nå ønsker de å skape rom for alternativ byutvikling i den gamle stad.

Tekst: Pål Vikesland, Morten Skipenes Smedsrud

BYUTVIKLING

Foto: Erlend Dahlhaug Paxal, Under DuskenMISTER MANGFOLD: Arkitektstudentene Mette Svensen (t.v.) og Trine Kval Leren trekker fram Solsiden som et eksempel på det de kaller en simulert offentlighet, og som kjennetegnes av en ekskludering av noen av byens borgere. Leren fra NTNU og Svensen fra Arkitekthøgskolen i Oslo (AHO) holder i disse dager på med et prosjekt som omhandler Nyhavna i Trondheim. Prosjektet er ment å gjøre trønderne bevisst på at de selv har muligheten til å påvirke hvordan byen deres skal se ut.

Vil ta tilbake demokratiet

– Det er en klar tendens i de fleste byer. Historiske industriområder transformeres til bydeler hvor markedskreftene får styre utviklingen. Konsekvensen er at mangfoldet i bybildet reduseres, mener Mette Svensen.

Hun forklarer:

– Dersom man hadde bygget et leilighetskompleks på Munkholmen hadde det blitt ramaskrik. Men dersom det samme skjer i Nyhavna er det ikke sikkert at dette vil skje, fordi byens innbyggere ikke tenker på at de mister noe. Men disse områdene er med på å forme byens identitet. Dersom alt blir likt vil Trondheims genuine uttrykk svinne hen.

Trine Kval Leren utdyper:

– Tidligere var byutvikling en konsekvens av politiske beslutninger basert på demokratiske prosesser. I dag tas disse beslutningene som en følge av private initiativ som er økonomisk motiverte. Vi ønsker ikke at byutviklingen skal foregå på næringslivets premisser.

Simulert offentlighet på Nedre Elvehavn

Leren mener den økende privatiseringen av det offentlige rom fører til et demokratisk underskudd. Hun bruker begrepet «simulert offentlighet» når hun karakteriserer store deler av Trondheims – i utgangspunktet – demokratiske arena.

Arkitektstudentene trekker fram Solsiden som et eksempel på simulert offentlighet, hvor mangfoldet er i ferd med å forsvinne. De mener den homogene og kommersielle profilen som eksisterer her fremmer en skjult ekskluderingspolitikk, som går på bekostning av byens demokrati.

– Det er en type mennesker som går her, og det er konsumentene. Det er de som drikker dyr kaffe og spiser varme pastaretter til lunsj. Dermed blir dette en offentlighet som slettes ikke er for alle, sier Kval Leren.

– Men i Trondheim rekker du innom både Svartlamoen og Solsiden i løpet av fem minutters gange. Disse områdene må sies å representere hver sin ende av skalen hva identitet angår. Er ikke også Solsiden dermed med på å skape et mangfoldig bybilde?

– Solsiden er for så vidt med på å skape mangfold, så lenge det blir med Solsiden. Men utviklingen er tydelig; dette området er i ferd med å vokse seg større. Og i flere bydeler i Trondheim ser vi en klar tendens til at den samme utviklingen finner sted.

Arkitektstudenten Mette Svensen er enig:

– Det er mange områder rundt Solsiden som i utgangspunktet er offentlig, men er utformet slik at man føler at man tråkker på privat eiendom.

– Snikprivatisering

De to mener området rundt Vitalbygget på Nedre Elvehavn er et eksempel på en snikprivatisering av offentligheten som må bekjempes. Der er det satt opp hinder for syklister, som tidligere kunne sykle rett over plassen og inn på Verftsbrua. Nå må man sykle en lang runde rundt hindringene, før man kommer seg inn på brua. Resultatet blir at en stor del av byens borgere rett og slett ikke bruker plassen.

– Når det signaliseres så tydelig at ikke hvem som helst er velkommen her, blir det naturlig nok bare en eksklusiv gruppe som benytter seg av denne formen for offentlighet, forklarer Mette Svensen.

Powered by Labrador CMS