- Truet frivillighetsmiljø
Ny rapport slår fast at Samfundets frivillighetsmiljø står overfor store utfordringer i tiden framover.
– Samfundet og Trondheim by risikerer å miste et viktig fortrinn i kampen om studentene. Nå må noe gjøres, sier Audun Bjørkøy.
Sammen med tre andre studenter fra Eksperter i Team (EiT) leverte han i mai prosjektrapporten Frivillighet i Trondheim, der flere hardtarbeidende studenter i frivillige verv ble intervjuet. Rapportens tale er klar: Samfundet lider av en arbeidsstrategi som gir dårlig utgangspunkt for videreutvikling av gjengene, noe som i tillegg er uheldig for den enkelte frivillige på Huset.
– Hvis Trondheim skal være den beste studiebyen i Norge, hvorfor er da Studentsamskipnaden i Oslo (SiO) så mye bedre enn Studentsamskipnaden i Trondheim (SiT) til å hjelpe studentorganisasjonene med å bli bedre, spør Bjørkøy.
Han ser med bekymring på hvordan det kan utvikle seg hvis noe ikke gjøres for å endre dagens situasjon.
– Faren for at andre byer skal klare å skape et lignende frivillighetsengasjement med god drahjelp fra studentskipnadene kan føre til at Trondheim ikke blir en like unik studentby som den er i dag, sier han.
Nødvendig kartlegging
Bjørkøy og resten av EiT-gruppen etterlyser en nærmere kartlegging av frivillighetskulturen på Huset og resten av det frivillige miljøet i byen.
Rapporten beskriver hvordan de stadige utskiftingene i organisasjonene gjør at studentene fortsetter å løse rutinepregedeoppgaver istedet for å konsentrere seg om større utfordringer. I det lange løp gir det ineffektive arbeidet gjengene på Samfundet svakere resultater enn nødvendig. For å finne en løsning på utfordringene bør SiT komme på banen.
– Mange studenter har problemer med å kombinere det frivillige arbeidet med utdanningen. Denne tidsklemma skaper utilfredshet, samtidig som den hindrer studentene i å reflektere over det de driver med. Når de ikke reflekterer over arbeidet blir også læringsutbyttet mindre, forklarer Bjørkøy.
Kan koste dyrt
Samfundet-leder Mari Norman er enig i at nettopp den unike muligheten til å skaffe seg realkompetanse for senere jobb, er en sentral faktor når studenter søker seg til tyngre verv. Men den nyinnsatte lederen mener også andre faktorer kan forklare hvorfor jobben studentene legger igjen på Samfundet, er så viktig.
– Man bør ikke undervurdere det sosiale aspektet ved å delta som frivillig på Samfundet. På mange måter er det sosiale samværet de frivilliges motivasjon for å fortsette. Derfor bør ikke tidsklemma komme i veien for denne trivselen. Samfundet er en viktig aktør som tilbyr noe for studentene utenfor lesesalen. Trondheim som studentby har ikke råd til å miste disse tilbudene, forklarer Norman.
– Vi ser tydelig at en del studenter med tyngre verv blir utbrente. Her kan studentsamskipnaden spille en viktig rolle ved å legge til rette med riktige tiltak, mener Norman.
Farlige bjørnetjenester
Ett av forslagene i rapporten går ut på at SiT Råd tar ansvaret for å ta seg av kurstilbudet etter modell av SiO. Kostnadene er anslått til å ligge på 50 000 kroner i året.
Styreleder i SiT, Marius Lervåg Aasprong, er positiv til kursing av frivillige, og tror en mulig løsning på dette vil bli en realitet i nær fremtid.
– Dette er helt klart realistiske mål, og vi skal ta opp dette temaet på et styremøte til høsten. Vi vil jobbe for at de ulike gruppene får tilgang på informasjon og kursing i grunnleggende elementer i det å drive en frivillig organisasjon, slik som for eksempel økonomi, personalhåndtering, rus, media og ledelse, sier han.
Aasprong er enig i at det har lite for seg å løse de samme problemene år etter år. SiT vil hjelpe til med å unngå de største fallgruvene, men mener Samfundet likevel bør tenke seg godt om før man velger ut tema for kursene.
– Jeg tror det er viktig at vi ikke gjør frivillighetskulturen en bjørnetjeneste ved å legge for mye til rette. Det som gjør det så spennende og givende å være med i en frivillig organisasjon er muligheten du har til å komme med egne løsninger og ideer, samt å være med å utvikle noe nytt og unikt, sier han.
Fleksibilitet, takk
Mens Bjørkøy og resten av EiT-gruppa håper å se en forbedring på Samfundet og Trondheims øvrige frivillighetskultur, er kanskje det største ønsket blant studentene vanskeligst å realisere:
– Mer fleksibilitet for studenter som jobber frivillig er nødvendig. Vi trenger flere muligheter for enkeltstudenter som tar på seg større verv, sier Norman.
Hun får støtte av Bjørkøy.
– Her er det også viktig at undervisningsinstitusjonene og Trondheim kommune er bevisste på hva studentene har skapt i denne byen. For at det skal skje må flere av tiltakene være rettet mot at universitetet og høgskolene bør anerkjenne frivilligheten i større grad, sier han.
