
Uenighet om Svartlamoens framtid
Jernbaneverket vil legge dobbeltspor gjennom Svartlamoen. Samtidig vil Frp vil la markedet bestemme utleieprisene. Beboerne har derimot tro på at Svartlamoen vil bestå.
I Adresseavisen 10.april foreslo Frp-representant Kristian Dahlberg Hauge en avvikling av avtalen mellom Svartlamoen bostiftelse og Trondheim kommune. Til Adresseavisen uttalte Hauge at markedsverdien av husleien på Svartlamoen er verdt 5,4 millioner kroner, og at de nå kun får inn 378 000 av disse kronene. Han mener Svartlamoen blir subsidiert med 5 millioner kroner årlig under dagens ordning. Forslaget ble avvist, men Dahlberg Hauge mener at en endring vil bli presset fram.
– Jeg mener at kampen om kronene, og ikke minst boligene, kommer til å presse fram en endring. Der vil det framstå i et merkelig lys at kommunen har subsidiert disse pengene til én bydel når det er flere som sårt trenger midlene.
Daglig leder i Svartlamoen boligstiftelse Sylvia Helle, mener derimot at tallene Dahlberg Hauge kommer med er feil.
– Tallene hans stemmer ikke. Leiekostnadene brukes til å rehabilitere kommunal boligmasse. Det gjøres med pengene fra husleien som leietakerne betaler, sier hun.
Selvdrevet
Bydelen Svartlamoen ble etter mange års kamp vernet fra riving i 2001 og etablert som et økologisk forsøksområde. Det drives i dag av frivillighet fra beboere og Svartlamoen bostiftelse.
– Boligstiftelsen leier ut leiligheter i hus som vi leier av Trondheim eiendom. Her finnes alle typer mennesker: barn, besteforeldre, kunstnere, musikere, leger, håndverkere arbeidsledige, skattebetalere.
Helle forteller videre at husleien som de får inn fra leietakerne går utelukkende til å rehabilitere hus, og at hensikten ikke er å tjene penger på Svartlamoen.
– Svartlamoen Boligstiftelse er en egen juridisk enhet som ikke har som mål å gå i overskudd. Vi har ingen «eiere» som skal ha overskudd eller utbytte som et annet aksjeselskap, sier hun.
Trues av jernbane
Jernbaneverket har også planer for området og la 25.mars fram et planprogram for utbygging av Trønderbanen mellom Trondheim og Stjørdal. Denne traseen har vært en flaskehals med ett enkeltspor, og det er nå behov for utbygging. Jernbaneverkets senioringeniør Randi Irene Mona mener det trengs en utbygging av jernbanetraseen.
– Enkeltsporet jernbane har begrenset kapasitet til togframføring, og denne kapasiteten er nå fullt utnyttet i rushperioder.
Svartlamoen boligstiftelse er ansvarlig for opp til 250 mennesker, og mange kommer til å bli påvirket av en slik utbygging. Helle ber om en revurdering av planprogrammet.
– Vi er ikke imot en jernbanesatsning, men det er likevel åpenbare problemer med den løsningen som jernbaneverket har kommet fram til. Dyrket mark, skoler og hus kommer til å bli berørt av dette.
– Vi skulle gjerne sett at det var flere alternativ enn ett, sier hun.
Verneverdig
Flere av bygningene på Svartlamoen er vernet, og noen er prydet med malerier av trønderkunstneren Håkon Bleken. Mona ved Jernbaneverket sier hun er klar over det spesielle ved bydelen og bedyrer at de skal følge bygningsloven under planleggingen.
– Vi planlegger etter Plan- og bygningsloven, noe som innebærer allmenn medvirkning under planleggingen.I vårt forslag til planprogram er det området som skal konsekvensutredes avmerket.
Trondheim Kommune har satt av en hensynssone rundt jernbanen for å bevare området som potensielt berøres av utbyggingen.
– Denne korridoren er på 100 meter og samsvarer med en hensynssone nedfelt i planbestemmelser fra Trondheim Kommune. Framtidige spor vil holde seg innenfor denne sonen.
Helle etterlyser derimot alternative traseer for å unngå å påvirke boligområdene.
– Planleggingen har holdt på lenge, men det er et åpent informasjonsmøte 24. april der berørte parter kan komme med spørsmål. Svartlamoen bostiftelse vil komme med innspill under møtet, det finnes alternative traseer. Det er viktig å hjelpe Jernbaneverket med å ta den riktige avgjørelsen.
Ubekymret
Byggemester Arnleiv Overgård har vært med i boligstiftelsen i 25 år og er ikke redd for verken Frp eller Jernbaneverket.
– Jeg har vært her i 25 år, og vi er her ennå.
Overgård har hovedansvaret for rehabiliteringen i området og har mye å gjøre. For en uke siden brant et bolighus ned i området.
– Det er alltid mye å gjøre, så jeg må innse at jeg ikke kommer til å rekke alt. Men Svartlamoen vil bestå.