Urytmisk samba

KOSMORAMA

RIO (3D) – REGI: CARLOS SALDANHA – TWENTIETH CENTURY FOX ANIMATION

NORSKE STEMMER: AKSEL HENNIE, TSHAWE, YOSEF, MARIA HAUKAAS MITTET, M. FL.

Brasil er et industriland i vekst. Er Rio en bønn fra USA om et godt samarbeid i framtiden? Her dyrkes i alle fall det stereotype Brasil for alle pengene – med samba, karneval, store rumper og lidenskapelige fotballtilhengere.

Hva brasilianerne synes om dét, er ikke godt å vite enda. I skrivende stund har ikke Rio hatt premiere i verken USA eller Brasil, og det var derfor eksklusivt å få se filmen på Kosmorama – selv med norske stemmer. Aksel Hennie, Madcon og flere gjør helt pasable roller, men det spørs nok om ikke originalversjonen er å foretrekke, slik det pleier å være.

Blu er en brasiliansk fugl som trives best i buret sitt. Han har vært Lindas kjæledyr i mange år, helt siden han ble hentet fra Sør-Amerika til USA. En dag får den brasilianske forskeren Tulio øye på Blu, og vil ha ham med seg tilbake til Rio de Janeiro. Blu er nemlig én av to gjenlevende i sin rase. Er det en mulighet for at han kan bli med til Brasil for å parre seg med sin kvinnelige motpart? Etter lange overtalelser går Linda til slutt med på forslaget, og hun og Blu setter kursen mot varmere strøk.

Radio Revolt: Rubber

Fortellingen i Rio bygges på ingredienser vi har sett mange ganger før i animasjonsfilm: Et dyr tilhører et menneske, blir konfrontert med sitt opphav, må utfordre seg selv, ta valg, og så videre. Krydret med slemme skurker, to parallelle kjærlighetshistorier og noen tøysete apekatter, blir ikke Rio den friske opplevelsen Istid -skaperne tidligere har klart å oppnå. Filmen er dessuten mer skreddersydd for barn enn hva Istid var, og vil derfor ikke ha det samme nedslagsfeltet.

Det er øyeblikk av god underholdning, som med de nevnte apene. Deler av animasjonen er dessuten imponerende levende. Problemet er bare at filmen føles så unødvendig – det kommer så mange animasjonsfilmer nå, og konkurransen er tett. Det hjelper ikke å peise på med action-sekvenser hver gang fortellingen halter, når det finnes mange andre animerte filmer med tilsvarende intensitet.

Personlig har jeg også problemer med måten Rio framstiller den ideelle mann og kvinne på. Linda og Tulio – de to menneskelige hovedkarakterne – er syltynne, mens de dummeste karakterene i filmen generelt sett er overvektige. Linda blir dessuten framstilt som en fullverdig kvinne først når hun ikler seg et sexy karnevalkostyme, og ender opp med å danse samba i paraden. Og sett fra et fugleperspektiv blir Blu først en skikkelig fugl når han har lært seg å fly, og kan løfte sin (til da) standhaftige parringspartner mens han flakser rundt med henne under seg. Hva slags signaler sender disse grepene alle de små menneskene som kommer til å se filmen?

Underholdende nok for de yngste, men verken animasjonen, snerten eller livsvisdommen i Rio holder mål sammenliknet med de beste i sin kategori.