Valgkampen flyttes til Facebook

Frp har vært et av de mest synlige partiene på sosiale medier. For på tross av at Sylvi Listhaug har halvparten av Erna Solbergs følgere, genererer hennes innlegg enormt med engasjement. Både positivt og negativt, fra alle sider av det politiske spekteret.

Espen Teigen, Listhaugs politiske rådgiver, mener bruk av sosiale medier kommer til å spille en stor rolle under stortingsvalget. Dette mener han er fordi folk flest er på sosiale medier som Facebook, og at det senker sperrene for å engasjere seg.

– Sosiale medier er en enkel måte for folk å følge med på debattene og engasjere seg politisk, uten å melde seg inn i et parti eller skrive leserinnlegg til avisen.

Men han understreker at det, når alt kommer til alt, ikke er ens medie­strategier som har hovedansvaret for utfallet av valget.

– Jeg tror det er en av mange viktige arenaer. Hvis Frp gjør en dårlig jobb med å levere politikk, vil det ikke hjelpe hvor god vår strategi for sosiale medier er.

Mer «fake news» i valgkampen

En annen politiker som engasjerer seg enormt i valgkampen gjennom sosiale medier er bystyrerepresentant Eivind Trædal i MDG. Som Teigen er han glad for at sosiale medier har åpnet inngangsporten for politisk deltagelse for folk flest. I tillegg til dette, gleder han seg også over at sosiale medier har gjort det vanskeligere for politikere å komme i avisa uten en skikkelig sak.

– Utspill ser ut til å ha blitt litt vanskeligere å få på trykk i tradisjonelle medier. Tidligere var det lettere å komme til som politiker bare med å mene noe, mens det nå oftere må være i forbindelse med større saker som redaksjonene sjøl har gravd opp. Når politikere får komme med «utspill» konstant på egne flater, blir media mindre interessert i å slå dem opp.

Men han har også sett mange negative følger av at terskelen for å publisere på sosiale medier er så lav. Som det at spredningen av feil­informasjon skjer mye raskere.

– Media har jo en oppgave i å filtrere, kritisere og nyansere politikeres uttalelser. Partiene og politikerne kan være mer lemfeldige med fakta. Det gjør nok at det blir mer polarisert, og at vi får flere innslag av feilinformasjon og i verste fall «fake news» i valgkampen.

– Kommentarfelt er positivt

Dagblad-spaltist Doremus Schafer er støttet av Fritt Ord og har gjort det til sin kamp å sette fingeren på unøyaktigheter og feilinformasjon i media. Han deler derimot ikke synet på at mangel på filtrering gjennom sosiale medier gir en større flyt av feil­informasjon fra politikere enn det vi ser ellers.

– Jeg mener faktisk at her har sosiale medier et udiskutabelt fortrinn, ved at publikum faktisk kan komme med motsvar til politikere og distribuere korreksjoner. Jo da, politikere får mulighet til framføre sitt budskap uten noe umiddelbart kritisk filter – men vi ser da sannelig nok eksempler på at akkurat det samme skjer i tradisjonelle medier.

At «fake news» og spredning av feilinformasjon er et stort og økende problem på sosiale medier, nekter han ikke for. Men han bedyrer at sosiale medier som plattform ikke har endret på hva politikere selv deler med offentligheten.

– Sosiale medier gjør det klart lettere å spre rent oppspinn og «fake news» fra alskens tvilsomme kilder, enn hva som var tilfelle tidligere. Men når det gjelder politikeres budskap konkret, opplever jeg at de tross alt har såpass mye søkelys på seg også i sosiale medier at de ikke slipper vesentlig mye billigere unna der enn hva de gjør når de sprer sitt politiske budskap gjennom andre kanaler og platformer.

At stortingsvalget i år i en enorm grad utkjempes på sosiale medier, er det altså liten tvil om. Sosiale medier bringer også med seg mye bagasje av negativ sort, hvis løsninger vi enda ikke har. Men at folket engasjerer seg mer politisk når tersklene er lave, og i tillegg opplever å bli sett og hørt, er kun positivt for den demokratiske prosessen. Og under et valg, er det jo nettopp det vi ønsker.