Vellykket vandrerhistorie

FILM
THE ROAD - REGI: JOHN HILLCOAT - EUFORIA FILM

Regissør John Hillcoat er tilbake i rampelyset igjen etter den fortreffelige The Proposition fra 2005. Denne gangen med en adapsjon av Cormac McCarthys roman The Road, som tar for seg en far og sønn i en nær, post-apokalyptisk framtid, og deres vandring mot mindre hardføre omgivelser. Etter en katastrofe er alle dyr og planter døde, i likhet med de fleste mennesker. Tilbake står seiglivede strebere som våre to hovedpersoner, og farlige gjenger som har henfalt til kannibalisme. Vi får aldri vite karakterenes navn, eller hva som førte til at så godt som alt liv har blitt utslettet - alt som presenteres er to mennesker overlevelseskamp i det øde landskapet.

Mange har klassifisert boken som «umulig å filmatisere» på grunn av McCarthys skrivestil, prosaisk og fullstendig skåret inn til beinet som den er. Det er usikkert om det er snakk om en bragd, men Hillcoat har i hvert fall klart å overføre den til filmlerrettet til et ganske vellykket resultat.

Han har forståelig nok tatt seg friheter, med litt varierende suksess. Blant annet en totalt overflødig fortellerstemme, og delvis overflødige flashbacks. Ellers snakker Far og Sønn overraskende mye og åpent om følelser, noe som fungerer overraskende godt. Filmen blir aldri sentimental, men velger samtidig å ikke distansere seg fra karakterene. Istedet for å bare være en observasjon er den et sympatisk portrett, og et særdeles medrivende sådan. Det er tross alt snakk om kanskje den aller mest ekstreme situasjon, for her står absolutt alt på spill for de to vandrerne, og oddsen er mot dem.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Disse dramatiske omstendighetene fører også til at dialogen, som i de fleste andre tilfeller ville kunne oppleves som klisjéaktig og suppete (av typen «You said you'd never leave me!»), fremstår troverdig og ektefølt. Det er ingen grunn til å legge noe imellom når du lever i konstant livsfare. Men det mest gripende her er utvilsomt Farens (Viggo Mortensen) ansiktsuttrykk. Bak den påtatte roen han forsøker å beholde for Sønnens skyld, veller det over av desperasjon, redsel og smerte. Å uttrykke alt dette i en grimase er unektelig imponerende, og Mortensen leverer i det hele tatt en prestasjon som overgår mange av de fremragende han har stått for tidligere.

Foto: (Foto: Euforia Film)The Road er muligens årets mest ubehagelige filmopplevelse, men blir aldri å oppfatte som tristessepornografi. Det beste eksempelet på dette er scenen hvor Far og Sønn innhenter mannen som har stjålet alle tingene deres (Michael K. Williams, best kjent som Omar fra The Wire). Dette er filmens kanskje vondeste scene, som dessuten fullstendig definerer karakterenes moralske problemstillinger - for ikke å snakke om filmen i seg selv, til en viss grad.

Hillcoat bruker sine virkemidler utilslørt men elegant. Filmen bærer følelsene utenpå klærne, men klarer å gjøre det med mye av subtiliteten intakt. Enkelte elementer er som nevnt overflødige, men heldigvis ikke overforklarende. Det som har blitt tilført i overgangen fra bok til film fungerer i de aller fleste tilfeller, og spesielt er avgjørelsen om å involvere seg mer i karakterene følelsesmessig suksessfull. I det hele tatt har Hillcoat laget en adapsjon som både er trofast mot originalmaterialet og samtidig tilfører historien noe nytt og skaper sin egen identitet. Noe som må sies å være en filmatisering av beste sort.