Verdensstjerner i fanget
Kammermusikkfestivalen ønsker å bringe musikken både ut i gatene og inn i stuene til folk.
Ved vår idylliske bybro kunne byens kafé-borgere oppleve et av Kammermusikkfestivalens påfunn – «Lyttebilen». Denne flyttebilen har fjernet f-en, og fått som formål å vekke lokalbefolkningen med musikalske innslag. Denne gangen var det Trygve Brøske, Unni Boksasp, og Magne Vestrum som inntok bilens innebygde scene.
– Lyttebilen dukker opp titt og ofte gjennom festivalen, og har en lang rute. Den kjører blant annet til Ladekaia, Krambugata, Solsiden, Torget, Bakklandet, og Frimurerlogen. Den har til og med vært på Pirbadet, forteller kunstnerisk leder Sigmund Tveite Vik.
Slagordet til Kammermusikkfestivalen er «Listen with care», og ideen om en lyttebil oppstod fra denne oppfordringen. Mye i hverdagen går oss hus forbi, og blir til bakgrunnsstøy. Lyttebilens plutselige inntog i gatene oppfordrer folk til å lytte, og ta seg tid til et pust i bakken. Vik forteller at publikummet som stopper ofte trekker på smilebåndene.
– Vi ønsker å overraske i bybildet, og Lyttebilen er en av måtene vi opptrer som misjonærer for Kammermusikkfestivalen.
Stuekonsert
Vik og daglig leder Vegar Snøfugl opprettet festivalen for 22 år siden, og sammen med resten av administrasjonen, rundt tre hundre musikere, og utallige frivillige driver de festivalen som i år fant sted fra 26. september til 1. oktober.
– Vi ønsker å nå så mange som mulig gjennom å bruke et mangfold av Trondheims konsertlokaler, forteller Snøfugl.
Noen av lokalene festivalen benytter er Dokkhuset, Frimurerlogen, Olavshallen og de mange bygårdene rundt Trondheim, som Ringve gård, Ferstad gård og Stiftsgården. De fleste av konsertene består av små ensembler, og målet er at publikum skal komme tett på artistene. De såkalte «hjemme hos-konsertene» går ut på at ulike trondheimspersonligheter åpner stuen sin til publikum, og lar musikere holde konsert i hjemmet sitt.
– Festivalen skal helst løfte folk ut av hverdagen, og vi ønsker at publikum så og si skal få verdensstjernene i fanget, ler Snøfugl.
Ikke bare Beethoven
Kammermusikk er opprinnelig bølgen av musikk som kom på 1700-tallet, med Haydn, Beethoven og alskens klassisk musikk. Snøfugl forteller at de har en fot trygt plantet i tradisjonene, men at de også ønsker å speile strømninger og trender som foregår i dag.
– Vi trekker blant annet inn folkemusikk og jazz, og ønsker ikke å settes i noen sjangerbås. Når vi trekker inn andre typer sjangre er det ikke for å trekke publikum, men for å vise et bredt spekter av hva som lages i dag. Hovedmålet er at det skal være små ensembler som formidler samspill på høyt nivå.
Snøfugl legger vekt på at sjangre gjerne glir over i hverandre og at skillelinjene viskes mer og mer ut i dagens lydbilde. Kamfest ønsker å være en arena for kommunikasjon, uavhengig av sjanger, hvor musikere kan eksperimentere.
– Artistene blir gjerne invitert til å være med på flere konserter. Musikerne fremfører gjerne et stykke eller nummer på en konsert, og er med på rundt tre til ti konserter i løpet av festivalen. Gjennom det oppstår det gjerne veldig fine konserter og et variert program.
I år satte Kamfest opp rundt førti konserter, med et svært mangfoldig program. Arrangementene var alt fra «Nattkonsert i Domen», «Folkjam» på Dokkhuset og «Fargespill» i Olavshallen. Hverken Snøfugl eller Vik klarer å sette fingeren på hvilket arrangement de likte best. Mye av hva som fenger med festivalen er dens mangfoldighet i konsertoppsett. Med dette som bakgrunn var det ikke satt et bestemt tema for festivalen.
– Det kan ofte være bindende med et tema. Vår røde tråd er den årlige festivalkomponisten, forteller Snøfugl.
Tilgjengelig samtidsmusikk
En stor del av Kammermusikkfestivalen settes rundt den årlige festivalkomponisten, som får en stor del av musikken sin spilt, og er med på å forme hele festivalen.
– Det er veldig mye arbeid med å finne hver festivalkomponist, og vi må gjerne booke dem mange år i forkant. Vi må høre på mange forskjellige komponister og finne ut hvem som er dyktige og ikke. Heldigvis har vi et godt nettverk, sier Snøfugl.
Festivalen har hatt en årlig komponist siden 1999, og i år var det engelske Sally Beamish sin tur. Beamish komponerer svært tilgjengelig samtidsmusikk som er preget av jazz og folkemusikk. På grunn av dette har årets Kammermusikkfestival også blitt preget av jazz og folkemusikk. I tillegg til å komponere er hun bratsjist og pianist, og spilte under festivalen.
– Man hører at mye av musikken er godt skrevet for musikere, og utnytter deres og instrumentenes fulle potensiale. Det er veldig fascinerende og inspirerende å høre på, forteller daglig leder.
45 prosent studenter og unge
Gjennom et bredt spekter av musikkintrykk blir Kamfest ansett som en svært innovativ festival, som både spiller på tradisjoner og samtidens klanger. Selv anser daglig og kunstnerisk leder seg som misjonærer innenfor musikken de formidler.
– Vi har en stor opplevelse av musikken selv, og ønsker å få flere interessert. Målet er å sakte men sikkert bygge interesse for kammermusikk, forteller Snøfugl.
Publikumsmassen har økt ti til tolv ganger gjennom årene, og kjernepublikummet er betraktelig større. Festivalen er lagt i september for å nå studenter og unge, og i 2016 var 45 prosent av publikum studenter og unge.
– Vi jobber for å øke musikkgleden, og har et overordnet ønske om å gjøre verden bedre, sier Vik med et smil.
