Vi trenger alternative studieår

15. april var søknadsfristen for høyere studier, og for de som er usikre er folkehøgskole et alternativ. I flere fylker kom Unge Høyre med et forslag om å kutte pengestøtten og studiepoengene til dette tilbudet. Dette vil de presentere under ungdomspartiets landsmøte i juni. Forslaget har møtt mye motstand. De samme argumentene gjentas som svar på kritikken. Det hevdes at folkehøgskolen er et luksustilbud som bør betales fra egen lomme, og at det ikke stilles på linje med høyere utdanning eller et tvunget år i førstegangstjenesten. Et problem her er at de som søker seg inn på folkehøgskole ofte har en fortid eller er i en situasjon som gjør dem ute av stand til å finansiere det selv. Og dersom folkehøgskole er et luksustilbud nå, hva skjer da når kun de som har god råd får muligheten?

Den sosiale kompetansen øker i løpet av et år på folkehøgskole, og du får ferdigheter som kommer godt med senere i livet. Det handler ikke om at dette er noe man kun lærer der, men det er en god arena å lære mer om seg selv, individuelt og i samhandling med andre.

Det hevdes at folkehøgskolen er et luksustilbud som bør betales fra egen lomme (...).

Et annet argument er at folkehøgskolen forsinker prosessen med å få folk ut i arbeid. Alle typer ungdom bruker tilbudet, med ulik bakgrunn og alle typer holdninger og meninger. Det finnes folkehøgskoletilbud for flere yrkesveier: musikere, lærere, bistandsarbeidere og designere for å nevne noen. Dette året er for mange en forsikring om at man velger riktig studie, og man får bedre tid til å bestemme seg. Det er også starten på utdanningen. På lang sikt er det bedre å ta et år på folkehøgskole enn å ta seg et arbeidsår. Hvis man jobber blir det fort flere slike år, og overgangen til en tilværelse som fattig student kan være krevende. Folkehøgskolen skaper ambisjoner og motiverer til å ta utdanning.

Et særlig kritisert sitat er at de er «usikre på hvilke akademiske kvalifikasjoner det gir å stå på ski i Alpene, eller å lære å hekle et år». Det var fylkesleder Peder Gjerstad i Møre og Romsdal Unge Høyre som uttalte det til Dagbladet. Selv om de ønsker å sette det på spissen, preges dette sitatet av manglende kunnskap om hva et år på folkehøgskole innebærer.

Det er provoserende når strikking og studieturer som sees på som ferier skal avbilde et slikt år. Å surfe er ikke akademisk, men ser man da på alt som oppleves og læres på disse turene? Det er mange ulike felt å velge mellom, og mange av skolene har linjer med internasjonalt fokus. Da innebærer turene et innblikk i andre ungdommers livssituasjon, og man får være med og gjøre en forskjell. Etter en skolegang preget av lav selvtillit og dårlige karakterer, gir dette en mestringsfølelse og motivasjon videre. I tillegg opplever man landenes kultur, for eksempel kulturen for surfing i Australia. Man må se turene i sin helhet.

Å surfe er ikke akademisk, men ser man da på alt som oppleves og læres på disse turene?

Det er ikke bare vestlandske Unge Høyre-politikere som mener støtten bør fjernes. Oliver Wahlquist i Sør-Trøndelag Unge Høyre forsvarer forslaget med at det disse lærestedene tilbyr er veldig bra å oppleve, og at de ikke ønsker å fjerne tilbudet. Likevel drukner dette i en nedlatende sammenligning med en kostbar voksen-SFO. Tar man erfaring og kompetanse i arbeidslivet i betraktning, vil et år på folkehøgskole være verdt studiepoengene det gir. Dette både på grunn av akademiske og sosiale kvalifikasjoner som nevnt tidligere.

Noe som er viktig å huske på midt i alt dette, er hvor viktig denne tradisjonen er her til lands. Det er 150 år siden landets første folkehøgskole ble opprettet, og tilbudet er en del av vår kulturarv. Å velge et noe annerledes studieår viser veien videre for mange. Man kan spørre seg: Hvor mange som støtter forslaget har tatt et slikt år selv?