Vil involvere studentene
NTNUs Campusprosjekt ønsker å skape studentengasjement. Urbanistene krever mer eksperimentering.
I arbeidet med samlingen av et nytt campus rundt Elgesetergate og Øya, vil Campusprosjektet involvere studenter og fagmiljø. Det har de allerede forsøkt, ifølge prosjektsjef Merete Kvidal, både gjennom ulike workshops, og senest gjennom et åpent diskusjonsmøte tirsdag 6. september.
– Kunnskapen hos den jevne student er spredt. Vi må finne arenaer der de kan møtes, sier Kvidal, som synes mangfoldet av meninger er viktig.
– Arbeidet når ikke ut
Anita Helstrup og Magnus Nordal Hauken er henholdsvis leder og nestleder i Urbanistene, tenketanken som vil fremme god byutvikling. De ønsker en mer konkret debatt, men er bekymret for at arbeidet ikke når ut til studentene og andre som berøres av prosjektet.
– Jeg deltok på en workshop hvor vi jobbet med et helt konkret problem – hvor universitetet kunne ekspandere. Men arbeidet vi gjorde nådde ikke ut, sier Hauken. Helstrup foreslår å bruke dagens campusområder til å vise fram arbeidet som gjøres.
Kristian Sjøli, som representerer Studenttinget i Campusprosjektets arbeidsgruppe, medgir at prosjektet nok oppleves som abstrakt for mange studenter utenfor bestemte fagmiljø. Han tror likevel studentene er en ressurs.
– Studenter er nok mest opptatt av å være studenter, men de er tett på det som skjer og kan derfor bidra, sier han.
– Samlokalisering kan begynne i dag
Helstrup og Hauken mener det vil åpne mer for studentinvolvering om flere av prinsippene i kvalitetsprogrammet tas i bruk allerede i dag. Da tenker de særlig på prinsippet om et «levende laboratorium».
– Jeg tror Campusprosjektet mener at arkitekturen blir nymotens og framtidsrettet. Men det er mye som kan gjøres midlertidig. Universitetet kan leie lokaler og åpne for at arbeidsfellesskap tar dem i bruk. Det kan man gjøre allerede nå, sier Hauken.
Helstrup er enig, og tror dette vil sikre at studentene føler reell påvirkningskraft. Hun mener man ikke bør være redd for å teste ut ting nå og lære underveis. Hun ønsker midlertidig bruk av byrom, og viser til trappa i Kjøpmannsgata som et eksempel. Den ble bygd som et midlertidig prosjekt av arkitektstudenter ved NTNU, men står fortsatt.
– Kan ikke vedta bruk
Også førsteamanuensis Markus Schwai legger vekt på dette eksempelet, som han hevder førte til et helt nytt bruksmønster i området. Han ønsker å overføre kunnskapen fra slike prosjekt til campussamlinga.
– Man kan få til aktivitet før man får på plass en bygning. Man kan nemlig ikke vedta hvordan man bruker et bygg, sier Schwai.
Han synes ikke Campusprosjektet er kreative nok med å finne ulike former for medvirkning.
– Selvbestemmelse er den beste formen for medvirkning. Fagfolk kan ha mer å si, hevder han.
Kvidal sier hun håper på sterkere involvering i prosessen framover, etter hvert som prosjektet blir mer konkret.
Under Dusken har ikke lyktes i å komme i kontakt med leder Fredrik Shetelig for Campusprosjektets arbeidsgruppe.
