Vil skape lyrikksnakkis

Ratatosk er et litterarturtidsskrift med en trondheimsbasert redaksjon. Rett før jul ga de ut et temanummer om norsk samtidslyrikk, og ambisjonene er store.

Håpet til Ratatosk-redaksjonen er å skape blest rundt den norske samtidslyrikken.

– Vi ønsker å dra i gang en debatt. Både om samtidslyrikk generelt, og enkelte forfattere og verker. I dag er det Knausgård som dominerer alt som har med litteratur å gjøre i media. Det er så utrolig mye mer å snakke om, sier Arild Vange, redaksjonsmedlem i Ratatosk og trøndersk lyriker.

Inspirasjonen fikk de fra Bella Triste, et tysk litteraturtidsskrift som ga ut et lignende nummer sommeren 2007. De skapte furore rundt samtidslyrikken, og satte den på dagsorden.

– Siden den norske samtidslyrikken får så lite oppmerksomhet, er det få som interesserer seg for den. Det fører til at det blir få anmeldelser, og viktige utgivelser blir oversett. Vi vil bryte denne onde sirkelen, sier Vange.

Mangfold

Ratatosk-nummeret er en presentasjon av utvalgte norske lyrikkforfattere – nærmere bestemt ti forfatterskap som blir kommentert av et utvalg kunst- og kulturvitere.

– Vi ville ha med folk som ikke vanligvis blir spurt om å vurdere poesi, for å belyse andre aspekter. For eksempel musikere eller billedkunstnere som kan se teksten med andre øyne, og komme med referanser fra sin egen kunstart, sier Marte Huke, som i likhet med Vange er lyriker i tillegg til å jobbe i Ratatosk.

Redaksjonsmedlemmene vil ikke snakke om likhetstrekk i den norske samtidslyrikken, hverken tematisk eller stilmessig. De omtaler heller dette nummeret som en dokumentasjon av mangfoldet, med lyrikere som jobber med å utforske språket på ti helt forskjellige måter.

Uglesett lyrikk

Den gemene hop har et bilde av samtidslyrikk som noe elitistisk som ikke har noe med dem å gjøre, mener gjengen fra Ratatosk. En viktig årsak til dette, tror de har med hvordan samtidslyrikken blir representert i utdanningssektoren.

– Det siste på pensum, både på grunnskolenivå og på universitetet, er André Bjerke. Samtidslitteraturen blir ikke representert i det hele tatt. I forhold til romanen blir lyrikk uglesett, mener Ingrid Rognes Solbu, som er ferdig med en master i kunstkritikk ved NTNU til våren.

Hun mener at dekningen av poesi i skolen er kjedelig, og gjør at studentene utvikler en distanse til slik litteratur. Men selv de som studerer litteratur har noe å jobbe med. Solbu forteller om da hun var læringsassistent i litteraturvitenskap, og fikk spørsmål fra studenter som lurte på om de hadde tolket diktet rett.

– Sånn skal det jo ikke være, sier hun engasjert.

– Målet vårt er ikke at Ratatosk skal deles ut på Leangen-stadion, men vi ønsker å ufarliggjøre lyrikken. Alle kan ha glede av å lese poesi, det er ikke bare for spesielt interesserte, skyter Marte Huke inn.

Trivelig trøndersk tilstand

Ifølge Ratatosk lever den trønderske samtidslyrikken i beste velgående, med mange gode og aktive forfattere. Ingen trønderske lyrikere er imidlertid representert i denne utgaven av tidsskriftet, men det har de en forklaring på:

– Lyrikkmiljøet i Trondheim er tett, og alle kjenner hverandre. Vi kunne ikke begynne å vurdere våre egne venner, sier gjengen bak tidsskriftet.

Vurderingen må altså komme fra en annen by, men heller ikke redaktør Audun Lindholm i det bergenske litteraturtidskriftet Vagant våger seg ut på meningsfronten.

Han trekker fram trondheimslyrikeren Arild Vange, men vil ikke svare på om det er flere som utmerker seg. Det ser ut til at miljøet rundt norsk samtidspoesi er så sammensveiset at det er immunt mot kritikk.

– Jeg vet ikke om jeg skal gjøre meg til overdommer over trondheimsmiljøet, aller minst siden jeg kjenner de det dreier seg om, sier Lindholm.

De tre fra Ratatosk mener at lyrikere er flinke til å komme sammen og diskutere, lage arrangementer og festivaler. Æ Å Trondheim Litteraturfestival i mai er et eksempel på dette. Likevel uteblir oppmerksomheten – noe Ratatosk kanskje greier å forandre med sin siste utgivelse.