
Vovet vårdans
Spring Awakening er en frekk og engasjerende musikal som vekker deg fra vinterdvalen med et storslagent show, mener vår anmelder.
TEATER
SPRING AWAKENING – REGI: KJERSTI HAUGEN - TRØNDELAG TEATER
Spring Awakening er en musikal basert på Frank Wedekinds første store skuespill Frühlings Erwachen (Vårløsning) fra 1891. Wedekind skildret en ungdomsgenerasjon som ble skånet av de voksne for de harde realitetene i så stor grad at det ble skadelig. De slet både psykisk og fysisk med seksuelle og forbudte tanker som ingen ville snakke med dem om. Med sex, masturbasjon, abort, voldtekt, barnemishandling, selvmord og homofili blant temaene ga Wedekind de borgelige tyskerne bakoversveis. Så kontroversielt var stykket at det ble forbudt i Tyskland i mange år.
Over hundre år senere er Spring Awakening fortsatt både aktuelt og kontroversielt. Det tar opp den evigaktuelle problemstillingen om hvor mye unge skal skånes for seksualitet, brutale sannheter og mørke tanker. En aktuell parallell er pornodebatten som har pågått de siste månedene i media. Skal de voksne legge til rette med ungdomsporno og seksualundervisning, eller skal ungdom prøve og feile på egenhånd uten hjelp eller veiledning?
Men i musikaladapsjonen, som første gang ble satt opp på Broadway i 2006, er det showet og ikke temaet som dominerer. De unge skuespillerne framstår som rockestjerner der de vrikker seg rundt på scenen med mikrofonstativet à la Mick Jagger. De klassiske rekvisittene fra tidlig nittenhundretall er akkompagnert av diskolys, høye hæler og vågal dans med både stoler og medskuespillere. Scenograf Dagny Drage Kleiva bruker hele scenerommet på en kreativ og forfriskende måte. Et gelender som dras ut og inn av veggen brukes for alt det er verdt. Skuespillerne klatrer og klyver på bokhyller og vinduer, og spiller ut viktige scener mens de sykler i sirkel. De blir våte, synker ned i gulvet og sklir rundt på et skrivebord med hjul. De har sex og onanerer, før de i neste øyeblikk synger av full hals.
Musikken er laget av Duncan Sheik, som har mottatt hele tre priser for jobben, inkludert en Grammy Award i kategorien «Best Musical Show Album». Dette er vel fortjent – melodiene er spennende komposisjoner som fenger og løfter oppsetningen, også på grunn av de gode tekstene. Og det merkes at Ragnar Olsen har hatt det gøy i jobben med å oversette Steven Saters prisbelønte manus. På Trøndelag Teater framføres det på brei trøndersk og det oppleves som både genuint og uformelt. Dette ser ut til å få skuespillerne til å føle seg hjemme i rollene, selv om skuespillerprestasjonene noen ganger vakler. Norge har ingen musikalutdannelse, og det er i slike «multitaskingoppsetninger» at dette blir synlig. Dette er enten skuespillere som kan danse og synge, eller dansere som kan synge og spille skuespill. Svært få når opp på alle tre punktene, og mest påfallende er danseren som ikke kan spille skuespill. Mads Bones skiller seg likevel ut som en vellykket altmuligmann, som i tillegg spiller karakteren sin med et intenst nærvær og engasjement.
Det er ingen tvil om at Trøndelag Teater stor fallhøyde med denne oppsetningen. Men de har lyktes, og laget deilig underholdning som tro til tittelen gjør deg skikkelig våryr. Med Spring Awakening satser Trøndelag Teater ungt, samtidig som de har fått seg en pengemaskin som vil trekke publikum til hovedscenen til langt ut på sommeren.
Eline Eidvin er kulturjournalist i Under Dusken.