Wohoo! Sjørøvere!

Johnny Depp er endelig tlbake som kaptein Jack Sparrow i «Pirates of the Caribbean - Dead Man´s Chest»

Publisert Sist oppdatert

Det knyttes store forventninger til denne filmen, som har slått alle rekorder i løpet av åpningshelga i USA. Nå skal det jo sies at økonomisk suksess i USA ikke nødvendingvis betyr «bra film», men i dette tilfellet passer faktisk ikke betegnelsen så verst.

Javel, så er plottet like rotete som Jack Sparrows psyke, javel så fungerer ikke humoren HVER gang. Men hei, dette er utrolig underholdende! Hvert minutt er fullpakket av enten spenning, humor, eller ekstravagant action - og er det ikke det vi kom for å se? Og for dere jenter; Ja, Johnny Depp sjangler rundt på samme selvsikre vis her som i den første filmen.

Dette er en film som ikke ber om å bli tatt på alvor, den tar seg selv veldig uhøytidelig og har en lekenhet over seg som gjør at man glatt kan se bort i fra enkelte skjønnhetsfeil. Skjønt, når det gjelder det rent estetiske er filmen overraskende god, spesialeffektene er upåklagelige og mye arbeid er nok lagt inn i det å få filmen til å se så godt ut som den gjør. Men når vi først er inne på estetikk og skjønnhetsfeil må man vel nevne skuespillet til Orlando Bloom og Keira Knightley, som ikke akkurat stråler om kapp. Nei, dette er Depps film, helt og holdent. Det er også hans prestasjon som redder filmen fra slakt fra min side. Setter man en hvilken som helst annen skuespiller inn i hans rolle, ville filmen trolig blitt redusert til en «ellevill» actionkomedie, Wild Wild West-style. Men med Depps sære Jack Sparrow-tolkning, inspirert av Stones-gitarist Keith Richards, blir filmen noe annet. Noe bedre.

På tross av svært mye vold og svart humor skinner det gjennom at dette er en Disney-film. Blod og nakenhet er fraværende, og språket er nok litt snillere enn fordums piraters dagligtale. Men, «Dead Man´s Chest» er ikke en barnefilm av den grunn. Disney har, som i den første filmen, klart å slippe seg litt løs og laget en severdig voksenfilm uten skjemmende kristenmoral og politisk korrekthet. Når de alikevel har valgt å holde nivået på elleve års aldersgrense er nok det for å få med seg de yngste tenåringene, som vil digge å få se en såpass voksen film. Men, det kan kreve sin alder å få med seg humoren, og å følge med i plottets framgang, eller manglende sådan.

For historien er som sagt ganske flokete, og bærer preg av å være et bindeledd opp mot film nummer tre som er ventet neste sommer. Den filmen er spådd til å bli hakket bedre enn årets, med Keith Richards i rollen som Depps far, og et bedre, mer spennende plott. Men, mens vi venter på at den en dag kommer, neste sommer, så er det ikke så dumt å drepe to og en halv time av denne trøndersommeren med litt sjørøveraction type to.

Alt i alt en god film, som kanskje ikke får deg til å gråte og le, eller tenke store tanker, men om du har litt tid til overs, så hvorfor ikke?

Powered by Labrador CMS