Det perfekte vors

Tekst: Inga Skogvold Rygg

Matoma åpner med «Tales of Tomorrow», og setter med det stemningen. Det føles som å være på et skikkelig bra vors. Matoma er litt som han kompisen som alltid på død og liv skal dra i gang festen. Han blir enten den som får festen til å ta av eller bare veldig, veldig slitsom.

Heldigvis for unggutten er publikum med fra første stund. Hele området kryr av folk, og det slår meg hvor perfekt Veitascenen passer til konserten. Det ser først ut som Matoma godt kunne fylt Elvescenen, men med den nye trappen ned til området får de som vil være der skvist seg inn, og konserten oppleves som det perfekte vors – litt for trangt, men alltid plass til å danse.

Konserten starter med lettere remixer av populære låter – «Ushers Yeah», «2AM» og ikke minst sommerens store samarbeid med Jason Derulo og J.Lo, «Try Me». Matoma er veldig på, og fyller kjapt opp publikumsfrierikvota. «Har dere det bra, Trondheim?», «Dette er så sinnsykt bra!», «Jeg elsker dere!». Utover i konserten blir det litt slitsomt, men publikum strekker henda i været på kommando og ser ut til å ta i mot hvert eneste kompliment.

Det hele oppleves også som et lite fristed fra alle andre festivalkonserters normer. Her er det helt greit å dra opp mobilen, det forstyrrer ikke opplevelsen. Matoma er der for å gi folk det de vil ha - en real fest, og da kan man gjøre nesten hva man vil, så lenge man har det gøy.

Det er ingen tvil om at Matoma har et bredt nok repertoar å spille på, men halvveis ut i konserten dabber det litt av. Sangene blir kanskje litt for rolige, og på en remix av Will Smiths «Miami» blir det litt treigt. Men så drar det seg opp igjen, og Matoma drar det over i en helt ny sang som passer perfekt inn en sensommerkveld på festival. Publikum ser ut til å være enige, og blir med når DJ-en etter hvert kjører det opp et hakk.

Og det er her han virkelig får vist seg fram, på de renere remixene. Matoma har sitt eget sound, og det er ikke vanskelig å kjenne ham igjen. Det er dette som er grunnen til at 24-åringen har gjort så stor suksess, det er umulig å ikke flyte med i musikken. Han ser ut til å vite akkurat hvilke knapper han skal trykke på for å få lytterne til å gjøre akkurat som han vil. Jeg skulle ønske han turte å gi mer plass til disse delene også en fredag kveld på Pstereo.

Mot slutten mister han en del av publikummet til Susanne Sundfør, og rekkene tynnes noe ut. Det hele avsluttes med hiten «Old Thing Back», som definitivt er et godt punktum på konserten. Det hele drar seg sammen til en bra konsertopplevelse. Uten de helt store høydepunktene, men med jevnt over god stemning. Et bra vors før Sundfør.