Jazzer opp Øx med taffelmusikk

NTNU-studenter spiller lettbeinte melodier for musikk- og ølelskere.

Publisert Sist oppdatert

I kjelleren på Øx Tap Room, rett ved Torget, står uformell jazz på menyen hver lørdag – eller taffelmusikk, som de liker å kalle det selv. Julian Haugland er student på jazzlinja på NTNU. Med medstudent og gitarist Magnus Skaug startet han Jazzlørdag, hvor formaliteter legges igjen på skolen og musikken får løpe fritt.

– Hver uke har vi med oss en gjest fra linja, eller utenbys fra. Vi har holdt på i litt over et år nå, og opplever at det blir mer og mer «en greie». Vi hører ofte fra de som jobber der at folk spør etter oss, og er nysgjerrige. Det er mange som kommer for musikkens del, som lytter, men også mange som bare er der, og da blir det jo mer bakgrunnsmusikk, sier Haugland.

Er dette et ambisiøst prosjekt, eller mest for gøy?

– Litt av begge deler, egentlig. Det begynte med at vi var på utkikk etter å kunne jobbe litt mer regelmessig. Det er jo vanlig når man lever et frilansliv at man spiller litt her og der, og det går veldig ofte i bølger. Det å kunne spille foran folk fast én gang i uken er et stort pluss.

De spiller en del fra standard repertoar, men det er også mye impro.

– Det går mest i tradisjonell amerikansk jazz, men det er sjeldent vi spiller samme låter på samme måte to ganger. Sånn sett er det veldig greit at vi har en ny gjest hver uke, det løser opp arrangementet litt og åpner for at vi kan leke oss mer med musikken.

Er jazz kult?

Den gjennomsnittlige studenten holder seg kanskje mest til konsertene som vises på Samfundet, og får se mange «up and coming» band på for eksempel Knaus. Jazz er gjerne noe man ikke snubler over like lett, men jazzlinja på NTNU rommer en rekke andre sjangre. Som musiker og musikkstudent har man ofte mange ulike prosjekter gående – variasjon er viktig.

– De jeg kjenner holder på med så mye forskjellig.De spiller musikk som er for veldig spesielt interesserte og musikk som er veldig kommersiell, man kombinerer gjerne. For oss er selvfølgelig det å spille live helt sentralt. Det er noe helt annet å spille for folk som ikke er musikere selv, de lytter på en helt annen måte.

Den profesjonelle settingen i konserter og skole skiller seg fra settingen man møter på en pub. Haugland mener at pub-jazzen er mindre prestasjonsbasert og derfor mer tilgjengelig. Den er mindre bundet, og passer for de fleste, pensjonist eller student.

Er jazz kult? Er det like studentvennlig som lørdagsfylla?

– Jeg tror at mange studenter som ikke driver med det selv, ikke vet helt hva jazz er for noe. Det er så mange forskjellige undersjangre der ute, spesielt i Norge. Det er mye som skjer i musikkstudentmiljøet, og vi prøver for eksempel alltid å la samtiden påvirke musikken vi spiller, spesielt på Øx. Det er vanskelig å liksom spille skikkelig avantgarde musikk for folk som ikke er så interessert. Samtidig er det gøy å så et lite frø hos folk, noe som kanskje gjør dem litt mer gira på jazz.

Er sin egen bedrift

Han forteller at det er mange muligheter å gripe som musikkstudent, men at musikkmiljøet er flytende. Mange tar et friår mellom master og noen flytter til andre byer, gjerne Oslo eller København. Julian vil fortsette som han gjør, og forhåpentligvis kunne leve av musikken.

– Tredjeåret vårt er på mange måter en myk overgang til arbeidslivet. Vi får bestemme litt hva vi gjør selv, og står mer på egne ben – man er sin egen bedrift. Mange vil ha en «åtte til fire-jobb», men vi har det litt friere. Med mindre man vil bli musikklærer, da.

Han er usikker på hvordan framtiden ser ut, men han vet han skal drive med jazz. Aller helst vil han jobbe under seg selv.

– Jeg vil egentlig bare spille, det er ikke så viktig om det er i formelle settinger og konserter, eller om det er fri form. Jeg er en god blanding av det vi kaller bruksmusiker og komponist, og jeg trives veldig godt med det. Det er sinnsykt kult å komme inn i nye miljøer og møte nye mennesker, man lærer alltid nye ting.

Har du noen musikktips til oss som er rimelig grønne på jazz?

– Alle burde sjekke ut Miles Davis og albumet Kind of Blue, det er et av de mest solgte jazzalbumene noensinne og noe alle vil digge. Vi bruker mye materiale derfra når vi spiller.

Vil fylle et tomrom

I lokalet står musikerne på en sjarmerende, men liten plattform, omringet av bryggetanker, uten utsikt til alle gjestene. Brygger og «musikkforkjemper» på Øx, Brage Hasler, innrømmer at det skulle vært bedre tilrettelagt for musikkfremføringer, men at det funker bra slik det er nå.

– Det skulle vært bedre plass, det hadde vært kjempekult om vi kunne fått opp et piano for eksempel. Tidligere har musikerne stått ved trappen, så denne lille scenen er faktisk en stor oppgradering allerede. En større scene ligger ikke i kortene med det første, selv om det hadde vært dødsfett.

Både ansatte på Øx og Frati i etasjen over synes Jazzlørdag har vært en suksess. Brage håper det kan være et godt bidrag til kulturtilbudet i Trondheim.

– Flere mindre scener i Trondheim har jo stengt, for eksempel Brukbar/Blæst. Selv om vi ikke kan etterfølge på samme skala, tror jeg det bidrar i alle fall litt med å fylle et tomrom. Vi merker at folk liker det og kommer tilbake, selv om det ofte er tydelig når det er lenge siden siste lønning eller stipend. Jeg håper vi kan få til et større tilbud på musikkfronten etter hvert, selv om det ikke er planlagt noe foreløpig.

Les også: Brukbar/Blæst begjærer seg selv konkurs

Powered by Labrador CMS