
Blomsterkrans i festivalsofaen
Blomst har lenge vært en favoritt på Trondheims musikkscene. Vi tok en prat med vokalist Ida, trommis Teo og bassist Chris som tok turen opp til Studentmedienes stand.
Hei, Blomst, koss e det?
– Jævlig kaldt, men ellers bra, smiler gjengen.
Hva skjer med Blomst for tiden egentlig?
– Vi holder på med å spille inn skive! Den kommer tidlig neste år, i januar kanskje. Dette er ganske eksklusive nyheter, gliser vokalist Ida.
– Ja, vi har jo lada opp i fire føkkings år til å gjøre det her. Vi må nesten gjøre det nå, ellers blir det aldri noe av. Det blir full pupp! Det skjer. Januar neste år altså. Vi er supergira, istemmer de tre.
Hva skal dere få med dere under årets Pstereo?
–Vi var kjempegira på å se Cloud Nothings, men de var litt kjedelige ass, mener Chris.
– Ja, men Bjella var dritbra, skyter Teo inn.
–Vi skal se Highasakite og Johndoe. På Johndoe-konserten kommer det også til å smette seg inn en liten overraskelse på starten, sier Teo lurt, før Ida ler og avfeier det hele og forklarer at Teo bare prater skit:
– Jeg synes hele årets festivalprogram er kjempebra! Short Skirts og Woodland blir nok fett. – Ja, Urørtscenen er sykt bra i år, konkluderer de tre med.
Hva synes dere om Pstereo?
– Nei, det går jo ikke an å sammenligne mono og stereo. Stereo er mye bedre, mener Chris.
– Hei hei hei, Beatlesskivene er jo spilt inn i mono, hold kjeft, Chris, protesterer Teo.
– Folk generelt i Trondheim er bra folk! Trøndere er bra publikum, og Pstereo er alltid kjempekoselig. Det kommer en god stemning-garanti med denne festivalen. Folk på Pstereo er de beste festivalgjengerne.
– Jeg har et kjempegodt festivalminne fra Pstereo. Det var i 2012, da jeg var blakk og ikke hadde råd til å kjøpe øl på festivalområdet. Derfor satte jeg meg på kirkegården rett borti her og helte i meg en sixpack med øl før jeg sprang til konsertene, ler Teo.
Hvordan har festivalsommeren ellers vært for dere?
– Vi spilte på Urørtscenen på Slottsfjell, og det var kjempegøy! Også hadde vi en konsert på Kriss Lee-festivalen, som er en liten festival i Mandal. Det er en 300-400 stk som møter opp hvert år, og scenen er i en veldig klam sjøbod, jeg har aldri vært så klam. Jeg har ikke vært i badstue, da. Kriss Lee-festivalen er en opplevelse, alle trøndere burde få det med seg, mener Ida.
Teo får en telefon og utbryter «bak dæ, bak dæ, snu dæ, der ja», før han stikker bort og gir en full kompis en klem.
– Vi spilte også på immatrikuleringen til NTNU på tirsdag. Det var stemning. En slags stemning i alle fall. Helt vilt å spille for 7000 mennesker uansett. Til og med de mest slitne politikerne som var der satt og trampet takta med føttene, sier Ida.
– Alt kan kjøpes for penger. Definitivt oss. Vi kan spille overalt for penger. Hvor er det ikke vi kunne ha spilt, egentlig, spør Chris.
– Vel, kanskje på julebordet til Kongsberg Våpenfabrikk. Dit vil ikke jeg, mener Ida.
Plutselig høres de første trommeslagene fra Elvescenen. Og bandet sier morna før de drar for å se Skambankt.