
Elefanten i klubben
Tre blir til fire i Elephant9, og den 6. november spiller de flere improparti.
Medlemmene av Elephant9 har spilt sammen siden 2006. Fredag 6. november skal de spille på Klubben i Samfundet. Trofaste fans hyller trioen for sin voldsomme kraft på scenen og deres vanvittige intensitet som oppleves best live. Musikken inneholder solide riff, frekke harmonier, og nådeløse melodier. Mange sliter med å sjangerdefinere bandet, og selv bandets tangentist Ståle Storløkken har problemer.
– Ja, det var det da: Elephant9 og den evinnelige sjangerproblematikken. Jeg vil si at bandet spiller musikk med ankerfeste et sted i mellom 70-tallets prog-, jazzrock, og psykedelia og mer moderne improvisert musikk. Vi befinner oss nok litt mer i rockeverdenen enn jazz-verden, men med ganske frie tøyler, sier han.
Andre prosjekter ved siden av
I tillegg til Storløkken på tangenter spiller Nikolai Eilertsen bass og Torstein Lofthus trommer. Trioen har også tatt med seg den svenske gitaristen Reine Fiske. Alle medlemmene er aktive musikere som spiller i andre prosjekter ved siden av Elephant9. De tar derfor med seg innflytelse fra et stort spekter av forskjellige sjangre. Lofthus har for eksempel spilt med Shining og Bernhoft, Eilertsen med Big Bang og Knut Reiersrud, og Storløkken med Supersilent og Motorpsycho.
Aktuelle med nytt album
Elephant9 med Reine Fiske slapp nylig et nytt album kalt Silver Mountain.
– Albumet er todelt. Den ene siden er helt improvisert. Ofte satte vi opp noen ideer på forhånd, små ting som en trommegroove eller et bassriff. Deretter spilte vi bare over det, og valgte ut de strekkene som fungerte best. Jeg tror vi brukte fire dager i studio på de improviserte låtene. Side to består av en coverlåt og et par låter av meg, og er endel mer gjennomkomponert, men fortsatt med plass til friere partier, forteller Storløkken.
Musikerne forsøker hele veien å utforske nye musikalske parametre, og ved å tilføye gitarist får bandet muligheten til å lytte etter nye impulser fra strengene.
– Det blir litt annerledes å ha med en gitarist. Lydbildet blir mye tettere. Det er en ny, flott dimensjon. Da har man også andre muligheter, som å plutselig spille sammen eller unisont, og man kan gi og ta ulike impulser, opplyser Storløkken.
Så-vidt-det-går-energi
Bandet er kjent for sine tidvis lange, improviserte strekk som inneholder rytmisk komplekse element med en voldsom drivkraft.
– På den første plata vår var vi veldig rytmisk orienterte i alle ledd, mens på den neste plata ble det litt tyngre og mer dronete og større klanglig fokus. Det ble ytterligere mer fokus på det klanglige aspektet da Reine Fiske ble med. Vårt nyeste album er nok enda mer mot psykedeliaidealet. Vi jobber med flere instrumenter og benytter blant annet akustisk gitar og spiker-piano, sier Storløkken.
Ståle er kjent for å utforske elektroniske effekter og lydlandskap. Han forteller at det alltid er gøy å finne ut hva som er maksimumgrensen for de ulike effektene.
– Det er viktig for oss at vi alltid beholder den høye, noen ganger «så-vidt-det-går-energien», poengterer Storløkken som håper mange vil ta turen til konserten.
Artisten gleder seg til å opptre i Trondheim, og lover et bunnsolid show for alle som har tenkt å se dem spille på Klubben.
– De som ønsker å oppleve litt pur glede og ekstrem energi bør komme på konserten. Noe er litt speisa eller rart, men det virker og svinger som bare det.