Lovlig stein

– Det er mange referanser ute og går, sier gitarist Jostein Wigenstad.

Trommis Simen Mathiassen nikker.

– Mye ørkenstemning, både i musikk og estetikk, tilføyer han.

Gitarist og vokalist Magnus Riise nipper til ei øl. De tre musikerne utgjør tre fjerdedeler av stoner-rockebandet Red Mountains, som for tiden er aktuell med debutplata Down With the Sun. De spiller sin egen variant av stoner rock med innslag av psykedelisk rock, tung blues og en liten dose doom. Gjengen virker avslappet til tross for at albumslipp og en rekke turné-datoer rykker nærmere.

Resultat av bachelorprosjekt

Medlemmene i bandet møttes under musikk- lærerutdanning i Levanger. Som en del av Simen sitt bachelorprosjekt satte gjengen sammen bandet Red Mountains og spilte inn tre demospor. Et par av disse finnes på nyplata.

Etter endt bachelorprosjekt innså gutta at dette var noe de ønsket å fortsette med. Da Simen startet prosjektet var det Black Sabbath og stoner-bandet Dead Meadow som var inspirasjonen. Dette tok han med seg som grunnlag til Red Mountains, da kanskje spesielt Dead Meadow. Det viktigste for bandet er definitivt å spille live.

– Vi strever etter å kunne gjøre det vi vil på scenen. Det hele skal være litt tilbakelent og ikke så showpreget. Det passer liksom ikke med pyroshow, ler Simen.

Få faste rammer

Til tross for stoner-fundamentet har musikken flere bestanddeler enn dette. Ifølge medlemmene baserer de seg mye mer på stemning og atmosfære enn form og struktur, selv om de mener det er en klisjé.

– Mye av musikken er veldig filmatisk. Når vi har jobba i studio med et nytt parti av ei låt har vi liksom bestandig sett for oss en passende scene til musikken, sier Jostein. Alle bandmedlemmene setter stor pris på en god jam, og dette har påvirket plata.

– Studioinnspillinga er live, for eksempel, sier Jostein.

– Det blir på en måte en jam med noen faste elementer som dras ut. Dette gir mye variasjon i en livesetting.

– Da vi spilte på Pstereo hadde vi en halvtime på oss, det var ganske strengt. Vi var fem minutter over tida da vi innså vi måtte avslutte. Det samme skjedde på Engajam i Hønefoss i år. Da ble vi kuttet av, sier Simen.

På festivaler er hvert minutt dyrebar tid, så det opereres ofte med strenge tidsskjema. Jostein har ei forklaring på problemet:

– Det er jammene som gjør det!

Sin egen greie

Ifølge dem selv er sjangeren veldig fri og åpen for eksperimentering.

– Retninga stoner-rock har eksplodert ut i en mengde forskjellige grener. Alle gjør på en måte sin egen greie, forklarer Jostein.

– Det er litt som med indie-begrepet. Det kan være en mengde forskjellige ting, tilføyer Magnus. Gutta mener retningen har godt fotfeste i byen, til tross for at det utvilsomt er ganske «underground».

– Samler man alle slike band under stoner-begrepet kan man virkelig si at Trondheim er en plass det blomstrer, forteller Jostein.

Angående framtidsplaner er gutta litt usikre. De hinter likevel frampå med planer om ny plate, men de har det ikke travelt.

– Vi ønsker definitivt å spille mye, så får vi ta det derfra, sier Simen mens resten nikker.