Mangfold og kontraster på Samfundets minste scene

Tekst: Rasmus Liestøl og Fride Næss Nanstad

Teddy and the love gang

God stemning i oppstart og mot slutt, dessverre en del tekniske problemer. De første som trappet opp på scenen var Teddy and The Love Gang. Bandet bestående av Erlend Kartvedt, Theo Saenger og Trym Westbye Syversen Karene i bandet var ikledd helt forskjellige klesstiler som raskt ga sterke kontraster, i likhet med sin musikk. Dessverre hadde gjengen en del tekniske problemer under konserten som resulterte i lange kleine pauser de ikke hadde forberedt seg på. Sånn går det kanskje når trommeslageren din er en Macbook. «Er det noen katteelskere der ute?». Naturligvis svarer flere kvinnelige konsertdeltakerere med ivrig «JA!!» og det ser ut til at vokalisten, Erlend Kartvedt, tar det med et smil. Gutta setter så i gang sangen «My Cat», som forøvrig er den eneste sangen jeg hadde hørt i forkant. Og nailer det. Alt i alt var musikken hos Teddy and The Love Gang ingen skuffelse, men konsertopplevelsen ble noe ødelagt grunnlagt mange pauser.

Kongle

Melodiøst, men noe labert. Den bergensbaserte kvartetten Kongle har spilt sammen siden 2011. Bandets musikalske uttrykk ligger i skjæringspunktet mellom melodisk progrock og jazzrock.
På Knausfestivalen leverte de en energifylt konsert med spennende sjangerskift og soloer. Musikken er både interessant å følge med og høre på, samtidig som det ligger en sterk instrumental dyktighet hos musikerne. Dessverre var det noe dårlig lyd på Knaus, så tekst og melodi kom ikke helt ut til publikum. Dette gjorde det også vanskeligere for den mellominteresserte publikummer å ta musikken helt inn. På tross av dette skapte Kongle god og dansbar stemning, og det skal bli spennende å følge med videre på bergensgjengen.

Bokassa

Tar Knaus med storm. Fete riff, god lyd og rå entusiasme! Dagen derpå trer Bokassa inn på scenen med sine brutale riff og rå entusiasme. Båndet bestående av Eirik Angård, Jørn Kaarstad og Olav Dowkes. Publikum tas med storm og blir headbangende nikkedukker for bandet. Digget du ikke sjangeren, digger du det nå. Innledningsmessig førfører bandet, før de viser hva de virkelig har å by på. Midtveis, når gutta er godt oppvarmet, kommer «retaliation» og Knaus er blitt omformet til en heavy metal-fest med moshpitter og headbanging. Som vanlig leverer Bokassa en plettfri rekke solide rockelåter.

Vi gjør oppmerksom på at Eirik Angård i Bokassa er med i Studentmediene i Trondheim.

Låkt

Groovy, svingende og avslappende. Knaus avslutter med stil, som en vellykket publikumstrekkende festival. Melodiøs og harmonisk innsats fra blåserne sørger for en varm og god følelse og publikum veiver frem og tilbake. Sjarmen karene på scenen fremmer får publikum til å dåne. I tillegg får de dansefoten i gang hos publikum, for det er ikke mye bedre enn et band på ni mann som spiller i synergisk harmoni.
Det er lite å kritisere hos Låkt denne kvelden, de leverer en avslappende konsert etter en hektisk kveld. Låtene får publikum til å lande, og det med et smil om munnen.

Skalla

Rocka, energisk og høyt tempo. Oslo-bandet er de siste som inntar scenen på fredagskvelden. De setter i gang i energisk stil med rockete høytempo-låter som får Knaus til å riste godt. Sinte herremenn viser mye lidenskap i deres fremtreden.
De er kanskje ikke helt skalla, ei heller tynne i håret, men den paranoide punkrocken får deg til å ville rive ut håret. Som den tredje konserten lever de opp til navnet ved at publikum blir skalla. Skallebank dagen-derpå garanti. Som vanlig bryter punkrocken med tradisjonelle rocke-oppskrifter, men Skalla er bare slitsomme til tider. For interesserte er Skalla verdt å følge med på.