Musikkredaksjonens halloweenfavoritter
Er du på utkikk etter musikk til halloweenfesten? Musikkredaksjonen har gått sammen om et knippe låter vi mener burde passe godt for anledningen.
Tekst: Musikkredaksjonen
The Horrors - «Sheena Is A Parasite»
På kun ett minutt og 42 sekunder klarer britiske The Horrors å skremme livskiten ut av deg med «Sheena Is A Parasite». De frenetiske trommene jager deg gjennom hele låta, mens du blir snerret til av vokalist Faris Badwan. Det hele føles egentlig ut som om du løper gjennom et sinnssykehus med Sheena hakk i hæl. Det skal sies at The Horrors har gjennomgått et markant stilskifte siden denne låta og debutalbumet Strange House kom ut i 2007. De har dumpa hårsprayen og eyelineren i søpla, og framstår i dag som et mer polert indie rock/shoegaze-band. Ja takk, begge deler, mener jeg. For ekstra grøsser-effekt vil jeg på det sterkeste anbefale å sjekke ut musikkvideoen til låta, laget av selveste Chris Cunningham. Stikkord er tarmer, blekksprutarmer, dansing og strobelys. Du vil føle deg frastøtt og fascinert på én og samme tid.
– Katrine Andersen
Grimes - «Oblivion»
Man kan ikke ha en halloween-spilleliste uten litt dream-pop. «Oblivion» scorer høyt på creepy-skalaen med sin dystre synth-beat. Vokalen høres ut som en havfrue som prøver å lokke ensomme sjømenn ut i det kalde havet til tvillingene i The Shining. Teksten som omtaler nattens mørke, og det den bringer med seg, bidrar nok også til det. Faktumet at Grimes satt i et mørkt rom i ni dager samtidig som hun unnlot å sove slik at hun kunne hallusinere da hun spilte inn Visions-albumet, gjør det nesten enda skumlere. Fem år senere er det fortsatt en utrolig fet låt som passer perfekt til den skumleste aftenen i året.
– Sander Engen
Rocky Ericksson - «I Walked With A Zombie»
Rocky Ericksson er en av de mest beryktede skikkelsene innenfor rockehistorien. Etter å ha vært en pioner innenfor psykedelisk rock, og med en lysende karriere på 1960tallet sammen med gruppa 13. Floor Elevators, tippet det dessverre over for Rocky. Etter å ha vært inn og ut av mentalsykehus dukket han plutselig opp igjen på begynnelsen av 1980tallet, reinkarnert som en mystisk kultfgur innenfor rocken. «I Walked With A Zombie» er et godt eksempel Rockys stil, hvor vampyrer, spøkelser og indre demoner ofte er tema. Dette er en kort og nærmest banal rockelåt som passer aller best på nachspiel, eller som soundtrack på vei hjem fra byen. Låta gir deg kanskje ikke grøssevibes, men er heller et hyggelig lite tilskudd til Halloweenfeiringen.
– Erlend Gylver
Danny Brown feat. Kendrick Lamar, Ab- Soul og Earl Sweatshirt - «Really Doe»
Et fantastisk knippe rappere slår seg sammen på bangeren «Really Doe». Beaten høres ut som om den kunne vært lydsporet til en grøsserflm fra 80-tallet. Jeg måtte se meg over skulderen for å forsikre meg om at Freddy Krueger ikke lusket i skyggene bak meg under første gjennomlytting. En framtredende symbalsk lyd høres konstant i bakhånd og gir låta et nærmest stressende uttrykk. Deler av lydbildet får meg også umiddelbart til å tenke på spøkelsesverdenen på Super Mario 64. Danny Brown åpner ballet med sin typiske tempofylte rapping og absurde linjer som «I be on the chemicals, she be on my testicles». Kendrick briljerer på refrenget og det tredje verset. Det bestialske og skremmende gjenspeiles også i teksten når Ab Soul navngir Aleister Crowley en myteomspunnet magiker som på 1800-tallet vandret omkring med en okkult aura rundt seg og forlot sine følgere til psykisk forfall. Earl Sweatshirt får æren av å avslutte denne sataniske herligheten. Han er, om mulig, mørkere enn på I don’t like shit, I don’t go outside. Dette må man høre om man er ute etter snodige assosiasjoner og en liten dose paranoia.
– Trym Kjøs
