Radio Revolt - ny musikk på spillelistene
I denne listeoppdateringen har vi hatt en hel sommer med musikk å ta av.
Tekst: Musikkredaksjonen
Bon Iver - «22 (OVER S∞∞N)»
«Kva hender etter du har skapt noko vakkert?» spør skribent i Pitchfork, Matthew Strauss, og henviser til Bon Ivers sjølvtitulerte album frå 2011. Han konkluderer med at frontmann Justin Vernon velger å rive det frå kvarandre, for så å freiste å sette fragmenta saman att. Resultatet er to singlar, deriblant «22 (OVER S∞∞N)», som gir ein smakebete på det komande albumet. Det høyres oppstykka og øydelagt ut, men likevel så tiltrekkande. Det verkar utruleg dystert med mantraet «It might be over soon», og ikkje minst den tilhøyrande videoen som syner ansiktet til Vernon gå opp i flammer.
Suksessen og merksemda som følgde med forrige album var høgst uønskt for Vernon. Om den blir mindre med dette albumet er tvilsamt, men kanskje han har funne ein måte å takle det på. Ventetida fram mot albumslepp 30. september kan ikkje gå fort nok.
Father John Misty - «Real Love Baby»
Audmjukt og ærleg ber Josh Tillman aka Father John Misty om ekte kjærleik. Han er blomsten, ho er bia. Dette, denne djupe kjærleiken, er noko større, det er mykje eldre enn han og ho. Teksten er stor, og låta er jordnær og behageleg. Det opnar med akustisk gitar, og legg merke til den deilige shakeren som kjem inn i refrenget. Dette er lyden av sommaren 2016.
– Karina Solheim
Post Animal - «Caught In The Trap»
Har du sett Netflix-suksessen Stranger Things i løpet av den siste tida vet du sikkert hvem Steve er. Vel, Steve har et rockeband! Det heter så mye som Post Animal, og består av Joe Keery (Steve) og vennene hans. De spiller deilig rock&roll med psykedeliske element, og blir ofte sammenlignet med tidlig Tame Impala. Låta «Caught In The Trap» kommer fra EP-en deres The Garden Series, en fantastisk EP jeg har hørt om og om igjen de siste ukene, og som jeg kan anbefale på det sterkeste. «Caught In The Trap» må være en av de mest forfriskende rockelåtene jeg har hørt på lenge, med et gitarriff jeg ikke greier å få ut av hodet.
– Katrine Andresen
Christine and the Queens - «iT»
Den franske 27-åringen Héloïse Letissier har med sin sterke vokal, låtskrivar- og ikkje minst dansetalent starta elektropop-prosjektet Christine and the Queens. Under teatertstudiet i Lyon lot ho seg inspirere av «drag queensa» som dansa med ho på førestillingar. Inspirasjon er også henta frå den teatralske popen til David Bowie, og koreografien til Michael Jackson. På scena har ho med seg ei handfull attraktive menn i matchande klede som gler oss med sine fabeltaktige musikk- og danseferdigheiter. Gruppa imponerte stort under årets Øya-festival og har verda for sine føter.
– Karina Solheim
Young Dreams - «Of the City»
Endelig er Young Dreams tilbake med ny musikk! Deres album Between Places fra 2013 er en av mine favoritter, og «Of the City» skuffer på ingen måte. Det er en velprodusert, myk indiepop-perle, som det er umulig å ikke danse til. Det er veldig i Tame Impala-land, og jeg gleder meg til å høre mer nytt fra Young Dreams.
– Anna Melkild
Rabagast - «Spit»
Oslo-baserte Rabagast ga før sommeren ut sin debut-EP, og ikke lenge etter fikk de den gjeve tittelen Ukas Urørt. Utgivelsen er en energibombe bestående av fire intense og skitne garasjerocklåter, og det ferske bandet spilte visstnok inn alle låtene på én dag live i studio. Vokalist Kjersti Synneva Moen er trønder, og vi krysser fingrene for at hun og resten av gjengen i Rabagast snart spiller gig i Trondheim. Jeg er overbevist om at dette bandet er fett live!
– Anna Melkild
Regina Spektor - Small Bill$
Regina Spektor har lenge vært en indie-favoritt. Hun varierer mellom det radiovennlige og det lett absurde, og nå er hun endelig tilbake med «Small Bill$». Låta, som minner mer om hennes tidlige verk, kan nok resonnere godt med de fleste studenter: «He had spent it all and didn’t even feel it». Hvem har vel ikke kastet bort stipendet på kjeks her, sjokolade der, og brus hver dag? Det har jeg i hvert fall. Regina er dronninga av weird, og nå slår hun på stortromma. Gleder meg til plata.
Gundelach - «Space Echo»
Kai Gundelach, landets melankolske synth-magikar som Gaffa så fint har døypt han, slapp sin sjølvtitulerte EP i mai. Den består av seks kalde og deilige spor. Det er vanskeleg å velgje ein favoritt. Pharell Williams er nok glad i «Spiders», då han spelte den på sitt eige radioshow som gav Gundelach eit aldri så lite internasjonalt gjennombrot. Underteikna vil trekke fram «Space Echo» med Gundelach' lett gjenkjennelege analoge synth-lydbilete. Guten lagar ingenting i data, og det høyres. Repetisjonen av orda «I saw the ashes of our love on the ground» er vond og vakker på same tid.
– Karina Solheim
The Return of Pimp Shrimp - «FEEL SAFE 88 (just say no)»
Britiske og purunge Archy Marshall gjer det igjen. På sjølvaste 22-årsdagen sin (som var tidlegare denne uka, til lukke med overstått gebursdag!) slepp han ei ny låt, denne gongen under namnet The Return of Pimp Shrimp. Marshall har vanka på scenar i Europa og Nord-Amerika i mange år allereie, og operert med mange alias, men er kanskje mest kjend som King Krule. Som The Return of Pimp Shrimp får me Marshalls lett gjenkjennelege vokal over ein discoaktig beat som får det til å rykke i den velkjende dansefoten.
– Karina Solheim
