Radio Revolt - ny musikk på spillelistene

Tekst: Musikkredaksjonen

Soft Hair - «Lying Has To Stop» Soft Hair er ikke et sjampomerke, men en superduo bestående av LA Priest og Connan Mockasin. LA Priest ga ut et av fjorårets beste album, Inji, som mesterlig mikset funk, elektronika og synthpop. Connan Mockasin, på den andre siden, er kjent for sin eksentriske psykedeliske pop. Jeg er så glad de fant sammen og dannet Soft Hair. «Lying Has To Stop» må være en de mest sexy singlene jeg har hørt på lenge: tenk pastellfarga synth, sjenert gitarklimpring og sensuell vokal. De kommer med debutalbumet 28. oktober, i mellomtiden anbefaler jeg å se musikkvideoen til singelen. Jeg vet fortsatt ikke hvor jeg skal gjøre av meg etter den dusjscenen.

– Katrine Andresen

Margaret Glaspy - «You and I» I juni ga Margaret Glaspy ut plata Emotions and Math, og etter at en kompis tipset meg om den for noen dager siden har jeg spilt den på repeat. Det er deilig grunge-rock med enkle popmelodier, og tankene mine går til blant andre Sharon van Etten og Angel Olsen. Plata er selv-produsert, og hun er nok et eksempel på myk folkartist som plutselig går i en mer rocka retning. Lydbildet er røft, og tekstene ufiltrerte. Min favorittlåt er definitivt «You and I», med linjer som Tomorrow I’ll be too turned off and won’t give a fuck about you and I. – Anna Melkild

Karpe Diem - «Gunerius» «Jeg danser på gjerdet mellom grådighet og ambisjoner, sommersteder, slalomskoler, oljebek og svarte kroner.»

Karpe Diem. Hva i all verden skal man si? Prosjektet «Heisann Montebello» er kommet til veis ende, og de avslutter med en låt som på mange måter oppsummerer hva de har gitt ut siden senhøsten 2015. Anerkjennelse av suksessen de har hatt finner vi allerede i introen til Magdi, men samtidig som han kanskje frykter at de «svarte kronene» skal ta overhånd. Her trekker jeg ganske nerdete linjer til 2011 da Karpe var med på et hip hop-prosjekt kalt National Cypher hvor Magdi synger «...grådighet er stemoren til ambisjon og vilje». Men jeg skal ikke drive å overtolke Karpe Diems sine tekster. Det ansvaret overlater jeg til noen andre.

Gutta har gått til verbalt angrep på alt fra finfolket på Montebello, antisemittisme, innvandring, generell fremmedfrykt, til Norges justisminister Anders Anundsen. Derfor syns jeg det er fint at de kaster en siste hilsen via litt left over drittslenging til Holmenkollen, for så å avslutte med kjærligheten når Magdi synger «Jeg vil ha Oda». En verdig avslutning på et musikalsk velprodusert og tekstmessig bunnsolid gjennomtenkt prosjekt. – Trym Kjøs

Bon Iver - «33 “God”» Teksten gjer framleis lite meining, «I’d be happy as hell if you stayed for tea» er fint då. Og er det ein banjo eg høyrer? Eg elskar banjo. Låta bygger seg opp mot intense trommer som bakteppe til Vernon sin forvrengte falsett. Både Paulo Nutini og Lonnie Holley er sampla. Sistnemnde frå låta «Looking For All (All Rendered Truth)» med strofen «All my goodness to show», som ein også kan høyre på slutten av Bon Iver sin live acapellaversjon av deira eiga låt «Heavenly Father». Som nemnd forrige veke slepp dei sitt nye album fredag 30. september, då kjem eg til å melde meg ut av samfunnet for å ta innover meg det komande. Forventningane er skyhøge.
– Karina Solheim

Thundercat - «Bus In These Streets» Bassvirtuosen Thundercat er en av veteranene på Flying Lotus sitt uavhengige plateselsap Brainfeeder, og tidligere i år vant han Grammy for sitt bidrag på Kendrick Lamars «These Walls». «Bus In These Streets» er en humoristisk ode om hvor avhengige vi er av teknologi, og låtas synther og myke korarrangementer gir meg litt julestemning. Singelcoveret er veldig hipt.

– Anna Melkild