Radio Revolt - ny musikk på spillelistene

Tekst: Musikkredaksjonen

Deap Vally - «Smile More»

Av alle rocke-duoene som har oppstått siden The White Stripes har LA-baserte Deap Vally vært en av de mest spennende å følge med på. Duoen, som består av vokalist/gitarist Lindsey Troy og trommeslager Julie Edwards, spiller tung og respektløs blues-basert garasjerock, og låta «Smile More» er duoens mest særegne påfunn til nå. Lydbildet og produksjonen er enkel og det vies mye plass til Troys vokal og tekster som omhandler temaer knyttet til eget selvbilde og med et vær-deg-selv budskap. Resultatet er en svært fengende og underholdene miks av garasjerock og feminisme, fremført av to kvinner som helt klart mener alvor. Deap Vallys andre album, som ikke overraskende heter Femejism, kom ut i går.

– Erlend Gylver

Cancer - «Die One More Time»

Cancer er en dansk duo som spiller enkle, down-to-earth-låter. Catchy, men samtidig melankolske ballader er deres spesialitet, og med «Die One More Time» har de laget en av årets mest gråtkvalte låter. I tandem med den runde gitaren høres den skjelvende vokalen absolutt nydelig ut. Det hele er komplett med en enkel trommebeat. Om man ønsker å sjekke ut bandet, er denne låta noe av det første man burde høre. Så enkelt men elegant kan det gjøres!

– Håkon Pedersen

The Hidden Cameras - «Day I Left Home»

Toronto-baserte The Hidden Cameras leverer deilig popmusikk de ifølge seg selv omtaler som: “A mix of queer politics, explicit sexuality and symphonic indie pop on the borders to religion.” Bandet er hjertebarnet til singer/songwriter/gitarist Joel Gibbs, og er representert på Rough Trade Records sammen med ikke helt ukjente navn som Warpaint, ANOHNI og Alabama Shakes. Låta ‘Day I Left Home’ er en fin liten pop-perle med elementer fra både vestkystrock og americana, så om du trenger litt ekstra varme nå som høster setter inn anbefales denne på det sterkeste. Banjo, sa du?

– Martin Ervik

Alexandra Savior - «M.T.M.E.»

Alexandra Savior er kun 21 år gammel, men har allerede rukket å samarbeide med Alex Turner (Arctic Monkeys og The Last Shadow Puppets) og Cam Avery (Tame Impala og Pond), samt bidra på soundtracket til HBO-serien True Detective. Snart er hun klar med sitt debutalbum, Strange Portrait, og andre singel ute er M.T.M.E. (Music To My Ears). Det låter elegant, forførende og rocka. Man kan tydelig høre hint av Alex Turner og produsent James Ford, som begge spiller på låta, men det er Saviors vokal som har hovedrollen.

– Katrine Andresen

Glass Animals - «Life Itself»

Bandet fra Oxford, England slo i 2015 gjennom med Albumet Zaba og nådde 7 millioner lyttere på Spotify. Musikken bærer et psykedelisk preg samt rytmer som likner noe en finner i hip-hop. Bandet slapp i august i år (2016) sitt andre album How to be a Human Being, hvor lydbildet ble mer “poppy”, hvor det før var mer psykedelisk og drømmende.

– Trym Todalshaug

André Øy - «Amarcord»

Lo-fi, harmoni og kaos er tre stikkord man kan si om den nye låta til André Øy. Amarcord høres ut som en spennende reise gjennom verdensrommet med et sykt raskt romskip. Med den fløtemyke stemmen oppå toppen av det hele, skapes det et fantastisk fint landskap. Synth-pop for nybegynnere og viderekomne.

– Jonas Vassli

Allah-Las - «Could Be You»

LA-baserte Allah-Las nye album Calico Review er en forfriskende blanding av elementer som psykedeliske, 60-tallsinspirerte rytmer og garasjerock fra vestkysten. «Could Be You» har fiffige tekster, et særskilt retropreg og et tilbakelent lydbilde. Den er mild på øret, men også utrolig fengende.

– Emilie Pedersen

Marinius - «Restate Your Mind»

Bergens svar på Trondheim Calling, Vill Vill Vest, gikk akkurat av stabelen. En av dem som spilte der var Marinius, som er soloprosjektet til Eirik Marinius Sandvik (også kjent fra Línt). «Restate Your Mind» er andre singel ute. Lydbildet er stort og drømmende, og jeg får litt Mew-vibber av låta. La oss håpe han tar Hurtigruten opp til Trondheim så snart som mulig, for dette tror jeg kan være utrolig fett live.

– Katrine Andresen

Linni - «Kanskje kanskje ikke» og «Om igjen igjen»

Handerre Linni, kjent og kjært medlem av trapfavorittene Yoguttene, fortsetter sin solosatsning. Først gjennom fjorårets album Minimum, og nå med låtene «Kanskje kanskje ikke» og «Om igjen igjen». «Handerre» er fjernet fra aristnavnet og galskapen han er kjent for fra Yoguttene er tonet ned. En fullstendig reinkarnasjon er vi likevel ikke vitne til. Da maskene bidro til mystikk i Yoguttene er det nå selve musikken som tjener det formålet. Den rolige og behagelige sounden gjør han til en spennende og uforutsigbar artist som ser ut til å beherske endring. Tekstene er ikke på langt nær like eksplisitte som de Linni serverte oss sammen med Yoguttene. Vi blir nå dratt med inn i en drømmeaktig verden, og dette er en interessant utvikling for en rapmessig voksende Linni: «Du prøver å stå på linjen mellom åpenhet og galskap».

Førstnevnte låt er produsert av Ragz, mens «Om igjen igjen» har moldenserne i Kvamkollektivet bak spakene. Sjeldent har vel Kvamkollektivet produsert noe som er så rolig som dette, men det gjør ingen verdens ting. Jeg hører gjerne mer musikk i dette forføreriske og døsige lydbildet.

– Trym Kjøs

Glass Animals - «Youth»

Bandet fra Oxford, England slo i 2015 gjennom med Albumet Zaba og nådde syv millioner lyttere på Spotify. Musikken bærer et psykedelisk preg samt rytmer som likner noe en finner i hip-hop. Bandet slapp i august i år (2016) sitt andre album How to be a Human Being, hvor lydbildet ble mer “poppy”, hvor det før var mer psykedelisk og drømmende.

– Trym Todalshaug

PAPA - «Comfort’s a Killer»

Gutta i PAPA har vært relativt tyste siden 2013, men kommer på fredag ut med sitt andre album Kick at the Dust. Det Los Angeles-baserte indierockbandet har nå laget en plate hvor man både finner fengende riff og melankolske melodier. Frontfigur Danny Weiss sa til underground-magasinet Consequence of Sound at «This record is for those who see our current pop culture, and feel a rush of excitement and lust when they know they don’t belong.»

– Mathias Karlsen

Tomine Harket og Unge Ferrari - «Du fortjener å være alene» og «Alltid»

Avslutningen til EP-en Hva er vi nå // H.E.V.N // har landet. Det svevende lydbildet er grunnen bak ordvalget. Tematikken befinner seg, som i de to foregående sangene, i kjærlighetens rike. Duoen får det til å høres brutalt ærlig ut, uten at det blir kleint. Jeg lar meg imponere av Ferrariens sensuelle R&B-flow. Harket er heller ikke dårligere med sin tilbakelente og avslappende stemme. «Du fortjener å være alene nå» beskriver et kjærlighetsforhold hvor alt (som vanlig) ikke alltid er som det skal være: «hver gang du åpner opp munnen kommer det ut bullshit» synger Unge Ferrari, før han likevel må innrømme at «...jeg vet ikke hva jeg ville gjort uten deg». «Alltid» har en snodig smurfeaktig åpning før Tomine Harket erkjenner at det er «...du og jeg for alltid». Selv om dette er EP-ens mest klissete låt fortjener den sin plass. Låtene vil være et godt supplement til hvilken som helst situasjon som innebærer kjærlighet, om det er forelskelse eller kjærlighetssorg er ikke nøye her. Er du ute etter noe som er skikkelig sexy på norsk bør du sjekke ut dette.

– Trym Kjøs

Francis and the Lights - «See Her Out»

Tidligere denne uka delte Francis and the Lights en ny låt på twitter kalt «See Her Out». Låta er delvis produsert med hjelp av Justin Vernon fra Bon Iver, som Francis også har samarbeida med tidligere i år på låta «Friends» (anbefaler også å sjekke ut den herlige musikkvideoen til «Friends», hvor også Kanye West er med). Mens vi venter på albumslipp fra nevnte Bon Iver, kan vi vel alltids kutte ned ventetida med denne låta.

– Martin Ervik

Merchandise - «Lonesome Sound»

Florida-baserte Merchandise er vanskelig å putte i en bestemt sjanger, men på låta “Lonesome Sound” hører man helt klart gruppas forkjærlighet for nostalgisk pop-rock fra 80-tallet. Dette er en fengende retro-aktig rockelåt, som like gjærne kunne vært med på soundtracket til tv-serien Stranger Things. Merchandise slipper albumet A Corpse Wired for Sound 23. September.

– Erlend Gylver

Justice - «Randy»

Franske Justice har, siden oppstarten i 2003, vært selve hjertet av Ed Banger Records. Fusjonen av rock, disco og house har ført til en helt særegen french house-sound, som ikke ligner noen andre. De relativt få produsentene på Ed Banger har skapt et verdenskjent, unikt univers av klubbmusikk - et univers Daft Punk også var med på å skape.

Singelen Randy er den andre av singlene på det nylig annonserte albumet Woman, deres tredje studioalbum. Låta gir oss den karakteristiske kontrasten mellom myk vokal og strykere, og hard bass og beat, med en fornyet men gjenkjennelig Justice-sound - akkurat sånn det skal værra etter et femårig avbrekk!

– Håvard Bjørkøy