Radio Revolt – ny musikk på spillelistene

Tekst: Musikkredaksjonen

Cherry Glazerr – «Told You I’d Be with the Guys»

Iblant er det skikkelig digg med rett fram, streit rock. Dette gir Cherry Glazerr oss i låta «Told You I’d Be with the Guys». Det har vært stille en stund fra bandet, og mye har skjedd siden sist: to av bandmedlemmer er bytta ut, men vokalist og gitarist Clementine Creevy er fortsatt på plass. Hun synger forfriskende om ensomhet, og om savnet av å ha venninner. Låta avsluttes hardt, og det låter rått. Mye tyder på at det kommer mer ny musikk i nærmeste framtid, så det er bare å glede seg.

– Katrine Andresen

NAO – «Happy»

«Happy» er bare en av mange heftige låter på NAO sitt nye album For All We Know. Albumet inneholder mange særegne, funky singler, i tillegg til et svært dansbart lass med nytt materiale. Nok en gang har hun arbeidet med den sagnomsuste A. K. Paul, hvilket skinner gjennom på låta «Trophy». BBC ga henne, i januar i år, tredjeplassen på listen over artister som ville prege 2016, noe RnB-giganten har levd opp til. Mange heldige fikk se henne live på Øyafestivalen i sommer.

– Håvard Bjørkøy

Shura – «Tongue Tied»

Denne superflinke britiske dama serverer oss digge eighties-vibber om kjærlighet. Hennes første album kom i sommer, men hit-en «Touch» har sirkulert spillelister i over to år. Albumet hennes, Nothing’s Real, inneholder veldig variert musikk, men med en veldig definert og jordnær rød tråd. Enkle og begripelige tekster gjør lytteopplevelsen ytterligere romantisk.

– Håvard Bjørkøy

Misty Coast – «Funny World»

Misty Coast er sideprosjektet til Linn Frøkedal og Richard Myklebust i The Megaphonic Thrift, og debutlåta «Funny World» er en minimalistisk poplåt i et tåkete syretripp-univers. Duoen sier selv at de henter inspirasjon fra det vidtfavnende vestlandsklimaet, og at lydbildet av den grunn er fullt av motsetninger. Misty Coast spiller også under Vill Vill Vest til helgen, og jeg gleder meg til å høre mer fra duoen.

– Anna Melkild

James Blake feat. Vince Staples – «Timeless»

James Blake involverer seg stadig i hip hop- og R&B-scenen for tiden. Han var med som produsent på det etterlengtede Frank Ocean-albumet Blonde som kom ut i slutten av august, og nå har han altså et samarbeid her med en annen Long Beach-rapper i Vince Staples. Staples gjestet også på låta «Smoke & Retribution» på den australske EDM-musikeren Flumes seneste plate som kom tidligere i år. Veldig kul låt, så sjekk ut den også. «Timeless» har det typiske tåkete og rolige lydbildet som James Blake er kjent for. Blake synger nesten ikke selv på låta, han fader inn med å si «Timeless» helt i starten, før Vince Staples tar over og rapper over den døsige beaten. Teknisk er Staples en habil rapper som takler forskjellige sjangre og her passer han utmerket inn i James Blakes magiske univers.

– Trym Kjøs

Travis Scott feat. Lil Uzi Vert – «RaRa»

Bli med inn i Travis Scotts syrefylte verden! Texas-rapperen som har avlyst sine to siste konserter i Norge har tydeligvis brukt tiden på å lage ny musikk. Den siste av de avlyste konsertene var under årets Øya-festival, og grunnen til kanselleringen ble ikke oppgitt selv om aktiviteten hans på sosiale medier kunne avsløre at han skulle på en fest for fintfolk i Los Angeles. Men nok om det, nå er det «RaRa» som gjelder. Det er langt fra det beste jeg har hørt fra Travis Scott, men den fungerer absolutt. Utviklingen til Scott har vært stor fra debutalbumet Days Before Rodeo til fjorårets fantastiske Rodeo som (naturlig nok) høres mye mer profesjonelt ut. På «RaRa» tar han ikke steget særlig videre for man hører med en gang at dette er Travis Scott. Elektroniske, frekvente toner sirkulerer i bakgrunnen og den velkjente forvrengte stemmen er med gjennom hele låta. Selve rappingen høres fortsatt noen ganger nærmest umotivert ut, som om han ikke gidder å åpne munnen helt når han prater. Utsagnene «Yeah», «Straight up» og «It’s lit» som er med i snart hver eneste låt høres også i bakgrunnen her. Lil Uzi Verts andrevers fortjener også anerkjennelse. Det ryktes at Travis Scotts tredje album er rett rundt hjørnet, så stay tuned.

– Trym Kjøs

Darkthrone – «Tundra Leech»

Darkthrone er tilbake! Etter ti år som norges ledende crustpunk-band, tar Darkthrone et skritt tilbake og trekker svartmetallen to skritt fram. Gruppa består av den publikumsskye duoen Ted og Gylve, og spilte originalt death metal. På nittitallet manifesterte de seg imidlertid som et av de sterkeste og mest kompromissløse navnene innen den såkalte andre norske bølgen av svartmetall. Nå tar de tronen tilbake, og det er lett å høre at Darkthrone ikke har glemt gamle kunster. Skiva Arctic Thunder, som selvfølgelig er prydet med et selvlaget bål i Nordmarka, kommer i slutten av oktober.

– Tobias Ruus

Mats Dawg – «Sensasjonell»

Maktdemonstrasjon fra NMG/G-Husets bodøværing. I realiteten er han som bergenser å regne, men dialekten har tilhørighet lenger nord. Kynismen og det kalde verdensbildet vi ble kjent med på EP-en hans Daogen fra 2014 ligger også som et teppe over hans nyeste låt: «Æ våkna fra en drøm om atomkrig. Æ e berre trøtt, kan'ke ta det her personlig.» Mats Dawgs styrke ligger som vanlig i det lyriske. Tekstene hans er velskrevne og gjennomtenkte, med tematikk som ofte sirkulerer rundt den skumle verden utenfor leilgheten. Flyten han har i låtene sine er også eksepsjonell. I teksten finner vi også en toveisdimensjon i at han skryter selvsikkert om NMG-huset gjennom linja «Sensasjonell - e vi Gud?», samtidig som han snakker om at «du tar mæ med inn til det verste stedet i sinnet mitt». Sånn jeg ser det er låta dedikert til gata parallelt med sine egne ærlige beskrivelser. Det er høyt nivå på det Mats Dawg kommer med. Kong Makko Makeba gjør dessuten en fet jobb produksjonsmessig.

– Trym Kjøs

Sampha – «Blood on me»

Samphas nye singel er trolig det mest energiske han noensinne har latt sin særegne, skjøre, vakre stemme synge over. Mange forbinder han med SBTRKT, hvor Sampha er vokalist på mange av de mest populære låtene. Videre har han nylig jobbet med blant annet Kanye West og Frank Ocean. På sine seks år i det anerkjente selskapet Young Turks har han gitt ut heller lite musikk, men sammen med denne nye singelen annonserte han sitt debutalbum Process – dette er noe å glede seg til!

– Håvard Bjørkøy

Colin John – «Gylden»

Debuten til Colin John, 17 år fra Sandvika. Det her føles ekte, ærlig, on-point, og forbausende friskt til å låte såpass retro. Til tross for sin unge alder har han allerede fått merkelappen «Bærums Bob Dylan» – tankene går også til Jokke og deLillos. Colin slipper sitt første album, Mellompartiet, på Toothfairy senere i år, og det er bare å glede seg.

– Even Steine

Twin Atlantic – «No Sleep»

Twin Atlantic er et av det beste britiske rockebandene som har oppstått de siste ti årene. Gutta fra Glasgow slipper nå sitt fjerde album i september, og på denne låta fra det nye albumet høres de bedre ut enn noen gang! Dette er dønn ærlig, storslagen arena-rock med massive riff som til og med ville gjort Rage Against the Machine misunnelig. Twin Atlantic og albumet GLA (som er en hyllest til byen Glasgow hvor bandet kommer i fra) ligger an til å bli en av de store rockesensasjonene denne høsten.

– Erlend Gylver

Frøder – «Above All»

Frøder har satt voksende preg på den norske musikkscenen de siste årene, og i slutten av august slapp hun endelig sitt selvtitulerte debutalbum. Vi snakker bunnsolid pop med mektige refreng, leken produksjon, og sans for drama. «Above All» er siste singel fra plata, og showcaser hennes kvaliteter, både som låtskriver og sanger. Bergenseren, som også er tilknyttet Sandvika-labelet Toothfairy, spiller konsert på Samfundet lørdag 9. September.

– Even Steine

Silja Sol – «Dyrene»

Silja Sol viser en ny side av seg selv. Synthpop-versjonen av henne er litt vanskelig å forså til å begynne med, men et par minutter inn i låten går det opp for meg at dette lydbildet faktisk fungerer ganske bra til den følsomme vokalen hennes. Kule kontraster mellom musikk og vokal. Nye Coldplay møter Anna of the North, og det funker. Pluss for fin musikkvideo.

– Edvard Tronstad

Jonas V – «Bank Chicago»

Jonas V dreper det sammen med Fjorden Babys Nam Nguyen og Teddy Touch. Lett en av de beste rapperne fra NMG/G-huset, både på flyt og tekst, og «Bank Chicago» bekrefter det. «Ingen kan beskrive natten som blodet på dørmatten» er en sykt fet linje som blir bygget opp av en nådeløs synthbass som går gjennom store deler av låten. Hvorfor Jonas V ikke er mer anerkjent har jeg lurt på mange ganger. Fett at han gjør en ny, litt mer kommersiell greie. Fet musikkvideo.

– Edvard Tronstad

Hør på spillelistenes nykommere her:**