Spilleliste: Omfavn mørketiden

I anledning snikende mørke og skjult depresjon, serverer jeg her en håndplukket meny av melankoli og uendelig tristesse. En åtteretters tragedie, tre kvarter med svartmalt virkelighetsflukt. Nytes best med et glass rødvin, i ensomhet (hva ellers), i dimmet Ikeabelysning. Innta enten ikonisk positur i vinduskarmen med løst blikk gjennom sildrende regndråper, eller horisontalstilling under dyna, med spisse ører.

1. Swans – Failure

Vi begynner bekmørkt og langsomt med litt selvhat, for tidlig å riste av oss de som ikke ordentlig klarer å begrave seg selv i den bitreste typen høstdepresjon. Michael Giras tunge og slepende stemme loser oss gjennom seige vers om iboende mislykkethet, og håpløshet. Stemningen er satt.

2. The Microphones – I Want Wind to Blow

Hakket lettere enn låt nummer en, følger denne indie-perlen fra det klassiske lo-fi-albumet The Glow, Pt. 2, representert ved en ensom, båltennende elefant på coveret. «There’s no hope for me,/I’ve been set free/There’s no breeze,/There’s no ship on my sea», lyder det spakt fra en resignert Phil Elvrum. Satt til romslige toner av repeterende akustisk gitar og lette, rumlende rytmer, er låten noe så sjeldent som fengende monoton.

3. Mount Eerie – Between Two Mysteries

«The town rests in the valley beneath twin peaks, buried in space/ What goes on up there in the night, in that dark, blurry place». Nøkkellåt fra albumet Wind’s Poem av Mount Eerie, ovennevnte Phil Elvrums nyeste prosjekt. Elvrum tilbragte angivelig ett år i en isolert, skandinavisk skogshytte før innspillingen av albumet, som blant annet låner ideer fra Burzum (Stone’s Ode sampler Dunkelheit) og David Lynch. Låten sampler den mørke og illevarslende temamusikken Angelo Badalamenti komponerte for kultserien Twin Peaks, som forøvrig er perfekt fjernsyn for lange høstkvelder.

4. Agalloch – Limbs

Det ti minutter lange åpningssporet på enorme Ashes Against The Grain, er noe av det mektigste, og samtidig vakreste, noensinne utgitt av et metalband. Stor påstand på tynt grunnlag, fra en som oppdaget både låten og bandet via snowboardfilmen That’s It, That’s All. Tålmodig og blytung, er låten den hardeste på lista. Akustisk og elektrisk gitar om hverandre, rolige parti for å gi rom, og eksploderende klimaks. Låten nytes best til synet av russere i motbakker, når verdenscupen i langrenn starter i november, eller til våte, ensomme turer i tåkelagt utmark.

5. Sun Kil Moon – Alesund

«Your calm hypnotic eyes/Your Scandinavian glow/I felt them like a flame/Candle in my cold bones». Mark Kozelek er en av de låtskriverne hvis komplette diskografi kunne utgjort soundtracket til enhver høstdepresjon. Dette eksemplifiseres ved hvordan han får et turnébesøk til Ålesund til å bli noe hverdagslig vakkert og melankolsk. Stol alltid på at Kozelek kan få deg i høstmodus, uansett årstid.

6. The Antlers – Kettering

Låta er fra konseptalbumet Hospice, som har fått flere mannlige bekjente av undertegnede til å innrømme tårefelling. Historien følger forholdet mellom en dødssyk pasient og en pleier, og realismen gjør det hele til en gripende, bedrøvelig affære. Lås døren til værelset, fri deg fra ironisk distanse og forsvarsmekanismer, les med på teksten, og føl på smerten.

7. Sufjan Stevens – Casimir Pulaski Day

Nok en hjerteskjærende sykdomshistorie, denne gang fatal. Følsom gitarplukking, akkompagnert av salig trompet og detaljrik erindring av et forhold avsluttet av beinkreftdød. Også denne er én av flere fantastiske låter fra et klassisk, akustisk album, Illinois.

8. Biosphere – Poa Alina

Listens høyst nødvendige ambientalibi blir det utrolige andresporet på tromsøværing Geir Jenssens (aka. Biosphere) album Substrata fra 1997. Albumet ble på nettstedet Hyperreal stemt frem til det beste klassiske ambientalbumet gjennom tidene. Med nevnte «Poa Alpina» som høydepunkt, utgjør albumet en gjennomgående vakker og melankolsk lytteropplevelse. Sluppet av selveste Brian Enos plateselskap, finner vi også her samplinger fra mystiske Twin Peaks.

På dette stadiet ville det vært uforsvarlig å ikke minne om at det kommer en ny vår, at det alltid er sol bak skyene (i hvert fall noen steder i verden), og at Bluebox Solsenter tilbyr studentrabatt. Sørg også for å få noen glimt av ekte sollys, ikke sitt for lenge alene på rommet, og oppsøk gode venner som får deg til å le. Det blir bedre. (Det gjø’kke det vettu).