Trondheim Calling: Oppkast ala Kart

– Går det bra med dokker, spør Oppkast og gjengen fra scenen.

Alle har det bra.

Blant de første låtene fikk vi høre «Tusen Takk» – et eksempel på at det er fett med trøndersk rap i chille rytmer à la Kendrick Lamar. Og nettopp tilbakelentheten er noe av det som gjør Oppkasts opptreden så kul.

– Når æ si Oppkast: dåkk si ala kart.

Ikke noe problem. Blant flere artister på programmet denne kvelden er det tydelig at det er Oppkast publikum er kommet for å se. Midtpunktet klarer å vise at han vet det, uten at det blir slitsomt.

Noe stillestående blir det under «Folk bøye verb», der crewet i bakgrunnen (hva gjør alle disse karene på scenen, egentlig?) plutselig blir veldig synlige. De ser ut som de rett og slett kjeder seg. Heldigvis rekker vi ikke å tenke over dette særlig lenge før samtlige medlemmer får en presentasjon i neste låt.

Med sine kvasse beats og høyst poetiske tekster kunne vi gjerne slått oss enda mer løs til Oppkast. Dette er både tøft, intelligent og sjarmerende. For en bare halvforberedt publikummer som nettopp har begynt å høre på Oppkast, må man spørre seg «Hvorfor har jeg ikke hørt om dette før?»

Dette er nemlig trønder-rap på sitt beste. Med en helt slående jordnærhet framstår Oppkast som imponerende lite selvhøytidelig. Da 90-talls-jakka kommer på mot slutten av konserten er hipster-faktoren fullstendig – likevel er det klart at gruppa fint kunne klart seg uten de tyngste klisjésymbolene.

Både musikken, vokal, tekst og entusiasme er mer enn kult nok i seg selv. Bergensbølgen, du har møtt din utfordrer.