
UKAS ALBUM: Ondt Blod - Finnmark
Fengende hardcore for mainstreamen.
De fem finnmarkingene som utgjør hardcorebandet Ondt Blod har levert en solid debut. Bandet har det siste året vært å finne på B-lista på P3, representert av singlene «Nye Lydspor» og «Symbola». Resten av albumet havner så absolutt ikke i skyggen av disse.
Med en røff kjerne bestående av aggressive riff og sint vokal gjør de musikken tilgjengelig ved å samarbeide med dyktige produsenter. De har virkelig gjort seg flid med låtskrivingen, alle riffene har små variasjoner og signaturer som skiller dem fra hverandre og gjør dem unike. Og herregud så gode riffene er, vi snakker om et høyt nivå på rockeskalaen. Men samtidig som de opererer med urbane inflytelser glemmer de ikke sørstatsgotikken som ligger over deres hjemfylke. De gjør det samme med Finnmark som Kvelertak, og det noe mindre kjente Eskatol, gjorde med norrøn mytologi. Tekstene skildrer mørke skjebner, det øde fraflyttede bygdelandskapet der bygdedyr lever i en evig indre strid av selvforakt og stolthet.
Det oslobaserte Trist Pike har det siste året sprengt skalaen for ondskapsfull branding med låtnavn som «Klar For Og Død», «Tøft Og Død» og «Kald Burger Og Varm Brus», men Ondt Blod er pokker meg ikke langt bak med låter ved navn «Kompis med Satan», «Gjengtegn» og «Svarte Daga». En demper legges imidlertid over ondskapen idet melodiøse refreng tilføres miksen. Tanken er antakelig å gi et nikk til Kvelertak, men de poppete melodiene skaper til tider assiasjoner til In Flames og Avenged Sevenfold. Det tilfører et hint av barnlighet, men uten at det på noen måte ødelegger helhetsinntrykket. Den nådeløse bygderealismen består.