Dagens studenter er late og bortskjemte

Det er min konklusjon etter endt bachelorstudium på UiO når jeg sammenligner med studiesituasjonen i 1950-årene da jeg tok realfagseksamen ved Universitetet i Bergen. Den gang var Norge et av de fattigste landene i Europa, i dag er det det rikeste. Det å få utdannelse utover folkeskolen ble den gangen betraktet som et privilegium. I dag er utdanning en gratisressurs hvor noen studenter nærmest krever å få betalt for å studere.

Stipendieordningene i 1950-årene var få og små. De aller fleste studenter måtte arbeide ved siden av studiene også i semestrene. Lesetiden var vanligvis omtrent 50 timer i uken. Lørdag var også studiedag. Festing skjedde kun i helgene, og var utenkelig på en vanlig hverdag. Studiestedene var nokså nøkterne, med gammeldagse og losslitte lesesaler og undervisningsrom. Foreleserne brukte stort sett tavle og kritt som eneste hjelpemiddel. Det var dårlig med lærebøker i praktisk talt alle fag. Det ble derfor nødvendig å notere for harde livet under forelesningene. Studieveiledningen var helt minimal. I slutten av 80-årene tok jeg en MBA (master of business administration, red. anm.) ved et engelsk college. Der lå lesetiden på 60–70 timer i uken. De aller fleste studentene tok seg ikke engang fri på søndager. Slik måtte det være, skulle du greie kravene til gjennomføring. Jeg kunne i ettertid med tilfredshet konstatere at denne MBAen lå godt over nivået på en norsk siviløkonom-grad.

Da jeg begynte på et bachelorstudium på UiO høsten 2010, var det en helt annen verden enn 1950- årenes spartanske forhold jeg møtte. Absolutt alt var dramatisk forbedret. Det var tipp topp moderne lesesaler og forelesningsrom med audiovisuelle hjelpemidler. Serveringssteder og kaffebarer overalt. Den største endringen var imidlertid det pedagogiske opplegget. Vi hadde godt planlagte studieopplegg og veiledningstjenester, moderne oppdatert pensum med det siste innen fagfeltet. Faglig dyktige forelesere med gjennomarbeidete forelesningsopplegg. Jeg har vurdert dagens læresituasjon så effektiv, at det bachelorstudiet jeg brukte fem semestre på (religionshistorie), kunne vært unnagjort på tre semestre som fulltidsstudent med en ukentlig studietid på 40–50 timer. I dag dropper omtrent 30 prosent av studentene ut av studier på lavere grad i løpet av fire år etter studiestart. Holder man denne andelen utenom, er det likevel bare to tredeler som fullfører på normert studietid. Dette gjelder både bachelor og masterstudiet.

Sammenligner jeg dagens forhold med situasjonen for 60–70 år siden, synes jeg dagens studenter er både late og bortskjemte. Jeg vil ikke skjære alle over en kam. Jeg har gjennom årene truffet mange motiverte og arbeidssomme studenter. Men at disse er i et solid mindretall, er hevet over tvil.