Dårlige kort på hånda
Uferdig, uorginal og uengasjerende. Det er få grunner til å løpe til kinoen for å se «Runner Runner».
Hva gjør du når du mister alle pengene dine i nettpoker, og er overbevist om at motstanderen jukser?
Du pakker naturligvis med deg bevisene og drar til Costa Rica og konfronterer verdens største nettgamblingsmogul og industriens mest fryktede mann personlig. Det er løsningen Princeton-studenten Richie Furst (Justin Timberlake) velger da han taper skolepengene, nærmere 50 000 dollar, på et blunk i filmen Runner, runner.
Vel fremme får han sneket seg til en audiens hos gamblingkongen Ivan Block, spilt av Ben Affleck, som ikke bare hører på studentens påstand, men tilbyr han en jobb for strevet.
Tynt
En stund er alt tippers toppers. Richie løper ærend, tjener gode penger og drikker dyre drinker før han plutselig blir brutalt kidnappet av FBI, som vil ha løpeguttens hjelp til å felle Block for korrupsjon, utpressing og hvitvasking av penger.
Og samtidig som FBI presser på, viser Block mer og mer sitt sanne ansikt som en kynisk, egosentrisk jævel som kun bryr seg om sin egen lommebok.
Kanskje litt fort oppsummert, men dette er omtrent det tempoet regissør Brad Furman lar handlingen utspille seg i. Ting får ikke tid nok til å etablere seg. De bare skjer. Totalt ender man opp men en ganske så tynn suppe. Det er ikke dårlig. Bare tynt.
Mest tydelig er dette med Block-karakteren sin utvikling, som kan beskrives som en rett linje fra «Trivelig, misforstått grunder» til Pokerverdenens Gordon Gekko.
Og apropos Gekko. Denne filmen lukter veldig Wall Street. Ikke som en tro, vellaget kopi, men mer om en billig syden-replika du får kjøpt sammen med «Hike»-sko.
Affleck leverer
Det filmen skal ha pluss for er gode valg av skuespillere. Justin Timberlake passer ypperlig som den unge streberen Richie, men faller dessverre litt igjennom når følelsene skal formidles. Ben Affleck er filmens høydepunkt som Block. Han er akkurat glatt nok, og klarer på en merkelig måte å gjøre karakteren levende, selv om han har tilsynelatende null hjelp fra manus og regi.
Men alt i alt er dette en, dessverre, ganske typisk Hollywood-film. Det er som vann, loff, pizza grandiosa, serier på Disney Channel og Justin Bieber-singler. Lite utfordrende og fryktelig lett fordøyelig. Det er ikke kjedelig, men det er jaggu ikke mye minneverdig heller.
Vent til denne filmen kommer på DVD og Netflix.
Terningkast tre.
