– Deler av krisestemningen skyldes humanistene selv

Debatten rundt humaniora har handlet om fagfeltets nytte. Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen snakket i forbindelse med åpningen av idéhistorie- og litteraturfestivalen, Spor, om fagfeltet. Mye av krisestemningen tror han skyldes humanistene selv og deres egen diskusjon om relevans.

– På mange måter kommer diskusjonen som en reaksjon på en overivrig nyttetenkning knyttet til verdiskapning og penger. Selv om debatten rundt dette har vært interessant, så kan vi ikke lage en stortingsmelding på selvransakelsen i humaniora. Vi vil lage en stortingsmelding om hvordan humanistisk forskning kan bidra til å gi innsikt og berike samfunnet vårt, sier Isaksen.

Vil legge ned humaniora

Det er ikke bare i Norge at det har vært en diskusjon om humaniora. Den japanske kunnskapsministeren har ytret et forslag om å legge ned disiplinen dersom den ikke endrer seg og blir mer nyttig. Isaksen mener dette er nyttetenkning som kun vil gi kortsiktige økonomiske gevinster.

– Å kreve at et fag skal endre sin egenart for å bli nyttig er en primitiv måte å tenke nytte på. Klok nyttetenkning er å spørre om hva som er fagets egenart, og hvordan det kan gi oss innsikt og forståelse på dens egne premisser. Vi spør ikke «hva skal vi med humaniora?», men hva vil vi med humaniora, sier Isaksen.

Dekan ved det humanistiske fakultet Anne Kristine Børresen ved NTNU føler seg begeistret over at regjeringen setter humaniora på dagsorden gjennom en egen stortingsmelding. Hun er også enig i kunnskapsministeren sitt syn på nytte.

– Jeg liker heller å prate om relevansbegrepet. Relevansbegrepet er åpnere enn nyttebegrepet, og gjør det enklere for oss å finne partnere som kan se seg tjent å jobbe med de ulike studieprogrammene våre, sier Børresen som synes fakultetet praktiserer en allsidig bruk av humaniora.

Universitet for teknologer

Under intervjuet stilte ansvarlig redaktør for Universitetsavisa Tore Oksholen et spørsmål som krevde en tenkepause fra dekanen. Det var hvorvidt Børresen følte at hun måtte begrunne fagområdets eksistens overfor teknologer.

– Teknologer er like forskjellige som humanister. Da støter man også på folk som lurer på hvorfor vi har humanister på et teknisk-naturvitenskapelig universitet. Nå synes jeg at den debatten tilhører den samme fortiden som grunnleggelsen av NTNU, tyve år tilbake i tid, svarte Børresen.

Dekanen mener det går lang tid i mellom hver gang hun møter på slike folk.

– Inntrykket mitt er at de fleste teknologer anser humanistiske fag som viktig for NTNU, sier Børresen.

Humanister i praksis

Børresen forsikrer statsråden om at humanistene ved NTNU ikke sitter stille når det gjelder å etablere seg på arbeidsmarkedet. Ett av tilakene er emnet Humanister i praksis. Her kurses og trenes masterstudentene i å bli bevisste på sine ferdigheter overfor arbeidsgivere.

– Det er mange arbeidsgivere som må overtales til å ta i mot humanister, men etter praksisperioden er de begeistret over hvor mye humanistene kan brukes til. Det viser at studentene har kompetanse og kunnskap som arbeidsgivere trenger, sier Børresen.

Førsteamanuensis Jan Frode Hatlen ved historisk institutt ved NTNU mener at norske universiteter ikke har noen alumni-tradisjon, eller generell kultur for nettverking mellom studenter og forskere. Dette sier Børresen seg ikke enig i.

– Vi har de siste årene hatt flere alumnitreff for våre studenter på det humanistiske fakultet. Det er ikke noe lang tradisjon for det, men vi har hatt stor glede av å samarbeide med nettverket vårt, sier dekan Børresen.

Latinstudent i DNB

Etter modell fra Oxford har førsteamanuensis i latin Thea Selliaas Thorsen, fått DNB til å ta i mot en bachelorstudent som studerer gammelgresk og latin. Dekan Børresen roser Thorsen sin innsats for å gjøre klassiske fag mer utadvendte.

– Mange gjennom årene har stilt seg spørsmålet om nytten av å lære et dødt språk. Det er en iboende ryggmargsrefleks ved latin å fornye seg og stadig være relevant. For næringslivet er det attraktivt å ha en godt trent generalist, noe som kan forklare hvorfor klassiske fag som latin er så stort i England i dag, sier Thorsen.

Kunnskapsministeren er utdannet statsviter og har skrevet en masteroppgave i politisk filosofi. Det var ingen som ville gi ham jobb av den grunn, men de ferdighetene han tilegnet seg ved å skrive oppgaven er noe han mener er relevant for alle yrker.

– Man får en del generiske ferdigheter. For eksempel ved å studere latin lærer man å jobbe med språk, tekst og å trekke ut essensen av et stort kildemateriale. Det å oversette tekster er ikke et mekanisk arbeid. Det krever mye tankevirksomhet for å finne ordene som best representerer verkets ånd, sier Isaksen.

Sivilisere teknologene

Isaksen mener ikke at humanistene skal sivilisere teknologene, men sier at det er viktig at de også reflekterer over skyggesidene til teknologi.

– Hva skjer med våre mellommenneskelige relasjoner når flere møter sin framtidige partner på Tinder? Gjør det noe med måten vi samhandler og kommuniserer på? Hvilke felles normer skal vi legge til grunn når samfunnsdebatten har blitt mer tilgjengelig for flere, og hvordan skal vi håndtere det, spør Isaksen retorisk.

Dekanen gleder seg til å diskutere og gi innspill til humaniorameldingen som kommer i mars.

– Vi liker å bli utfordret av statsråden og hans medarbeidere, og jeg tror også at vi kommer til å møte noen utfordringer med stortingsmeldinga, avslutter Børresen.