Den billigste hjelpen
Studenter som engasjerer seg politisk risikerer å miste studieretten. – Å gi disse studieplass er en av de billigste måtene å hjelpe på, mener syrisk student.
Studentenes fredspris arrangerte tirsdag 27. september et frokostmøte med tittelen Studierett på Dragvoll. Målet for møtet var å sette fokus på hvordan politisk engasjerte studenter risikerer forfølgelse i hjemlandet. Flere av møtets talere tok opp hvordan et ekskluderende eller undertrykkende utdanningssystem kan være skadelig for et land i flere tiår på grunn av tapt kunnskapsoverføring.
Prorektor Helge Klungland innledet møtet med en fortelling om sine erfaringer med politisk aktivisme, blant annet fra Sør-Afrika og Jordan. Gløshaug-studentene Saber Samee og Hossein Amiri holdt et innlegg om situasjonen i sitt fødeland Afghanistan.
Fra SAIH Trondheim kom Julie Wood og Ane Vorhaug. De snakket henholdsvis om folket i Vest-Saharas studiesituasjon under det marokkanske regimet og ordningen Students at Risk (Star), som er et tilbud til studenter som er politisk forfulgt i hjemlandet. Dusken.no skrev om sistnevnte i forrige uke og førstnevnte tidligere i år.
Student fra faresonen
Møtets kanskje viktigste taler var biokjemistudent Nour Horani (26), som for tiden tar en mastergrad ved Universitetet i Stavanger gjennom nettopp Star-ordningen. Horani kunne fortelle om hvordan studenthverdagen i Syria stadig bar mer preg av landets borgerkrig.
– Studenter og akademikere ble bedt om å angi medstudenter og andre som viste tegn på politisk dissidens, meddelte han akkompagnert av bilder av universitetet før og etter en bombeaksjon.
– Å si fra seg studieplass eller stilling var heller ikke et valg, ettersom dette kunne bli oppfattet som protest – og dermed sette en selv i søkelyset, fortsatte han.
Da Horani og familien flyktet til Tyrkia, var det umulig å få godkjent farmasøytutdannelsen hans der.
– Jeg ble nødt til å jobbe frilans som oversetter og IT-ansvarlig hos en bryllupsarrangør, sa Horani lattermildt.
– Norge går foran som et godt eksempel
Star-ordningen er kun en prøveordning, noe blant annet Vorhaug tok opp som en bekymring på møtet. Dersom ikke Stortinget bestemmer seg for å gjøre den til en permanent ordning etter 2017, vil ingen nye studenter tas opp etter dette.
– Først og fremst er effekten av ordningen at Norge går foran med et godt eksempel, sier Horani etter møtet til Dusken.nos utsendte.
– Håpet er at resten av EU skal følge etter. Dersom man får med for eksempel Spania, kan dette gjøre det mulig å hjelpe politisk forfulgte studenter fra for eksempel Latin-Amerika.
Når dusken.nos utsendte spør om det finnes andre grunner enn ren empati til at Norge burde bruke penger på denne ordningen, ser han økonomisk på det.
– Dersom man hjelper folk med å få en utdannelse, gjør det dem i stand til å gjenoppbygge landene sine, mener han.
– Skulle man hatt samme effekt med U-hjelp i ettertid, ville summene blitt langt høyere.
På spørsmål om hva han setter mest pris på med Norge, har han svaret klart.
– Det beste med å komme til Norge er at det er så fredelig her, at jeg slipper å flykte for livet. Og for det andre at jeg får lov til å fortsette å utdanne meg.
