Et linjeforeningskille

Foto: Øyvor Karevoll

Fadderutvalget Dragvoll fordelte i år ut 200 000 kroner til linjeforeningene til bruk på fadderuka. Det har nå blitt bestemt at utvalget, som er et organ under Studenttinget, gradvis skal legges ned. Nedleggelsen bekymrer økonomisjef Fredrik D. Nøstvik i De Folkevalgte, linjeforeningen for statsvitenskap.

– Det er bra at linjeforeningene på Dragvoll blir tatt seriøst ved at de i større grad blir involvert og gjort ansvarlig for fadderuken. Men det er kanskje en viss fare for at mindre linjeforeninger ikke har muligheten til å arrangere en hel fadderuke på egenhånd, sier han.

Gradvis nedlegging

Den nylig avgåtte lederen Filip Carey for Fadderutvalget forteller at denne ordningen ble opprettet for å ta i mot de nye studentene i fraværet av velfungerende linjeforeninger.

– Meningen er at Fadderutvalget gradvis skal avvikles, i takt med at linjeforeningene blir bedre, slik at de én dag kan ta hele ansvaret for fadderuka selv, sier han.

Han mener at det ikke har vært et tilsvarende behov for en slik ordning på Gløshaugen.

– Linjeforeningene der er så godt organiserte at de, uten særlig store vanskeligheter, kan utføre denne jobben selv, sier Carey.

Nøstvik mener at det burde være en ordning på plass før Fadderutvalget legges ned.

– Fadderuka er kanskje det viktigste arangementet i løpet av skoleåret. Det er veldig viktig at alle får en god mottagelse når de begynner på universitetet, også på et lite studium, sier han.

For lite kontinuitet

Studentrepresentant Michael Johansen i NTNU-styret mener det er flere årsaker til at det er så store forskjeller mellom linjeforeningene på Dragvoll og Gløshaugen. Den tidligere lederen ved linjeforeningen for informatikk, Online, mener det er vanskelig å få til god kontinuitet i linjeforeningene på Dragvoll.

– Dette kommer av at det her er en mengde årsstudium. På Gløshaugen består for det meste linjene av lengre studier. Det gjør at det blir en kunnskapsoverføring i mye høyere grad, sier han.

Johansen forteller at private bedrifter betaler gode penger for å få presentere seg for studentene. Dette er det linjeforeningene som arrangerer.

– Her har foreningene på Gløshaugen en fordel, fordi de har mye større mulighet til å få inn bedriftspresentasjoner, sier Johansen.

Næringslivet skaper skiller

Mens bedrifter nesten står i kø for å få presentere seg på Gløshaugen, er situasjonen på Dragvoll ganske annerledes. Nøstvik forteller at det ofte er linjeforeningene som må betale utgiftene forbundet med slike presentasjoner.

– Vi har ikke problemer med å få bedrifter og offentlige etater til å holde presentasjoner for oss. Men det er vi som leier rommet og kjøper inn kaffe og boller, mens de holder foredraget. På nåværende tidspunkt er vi ikke i en posisjon til å stille noen krav til de som kommer, sier Nøstvik.

Leder Anja Graff Nesse i Foreningen for studentene ved industriell økonomi og teknologiledelse mener Gløshaugen er i en heldig posisjon med tanke på næringslivets store interesse.

– I mange år har det vært for få sivilingeniører i Norge, og etterspørselen etter uteksaminerte studenter fra NTNU har holdt seg høy. Dermed har det vært mulig for oss å få til mange bedriftspresentasjoner og andre liknende arrangementer, sier Nesse.

Studentene betaler

Nøstvik i De Folkevalgte forteller at økonomien deres er god, men at budsjettet deres er mye mindre enn linjeforeningene på Gløshaugen. Mens Gløshaugenstudentene kan lene seg på inntektene fra bedriftspresentasjonene, må studentene på Dragvoll ta en større del av regningen.

– Hovedsaklig baseres økonomien vår på inntekter fra sosiale arrangementer og medlemsavgifter, men vi jobber med å få sponsorer. Vi skal søke støtte fra Studentsamskipnaden i Trondheim (SiT) våren 2013. Instituttet støtter nesten utelukkende faglige arrangementer som vi ikke tjener penger på, sier han.

Må lære å søke støtte

Miljø- og læringsansvarlig Camilla Rikardsen Solheim i Studenttinget, mener det i stor grad er linjeforeningenes ansvar å sørge for at de får midler.

– Dette har foreningene på Dragvoll vært for dårlige til. De må bli bevisste på dette, fordi det kan bedre økonomien deres betraktelig. Det finnes en rekke måter å få inn penger på. Man kan søke støtte fra SiT, Studenttinget, institutter og fakulteter, og dersom foreningen er registrert i Brønnøysundregisteret er det mulig å få penger tilbake på trykkekostnader ved NTNU-trykk, sier hun.

Ikke svart-hvitt

Studentrepresentant Michael Johansen påpeker at det er store økonomiske forskjeller internt både på Dragvoll og Gløshaugen, men på et generelt plan er økonomien mer stabil på Gløshaugen. Han skryter likevel av jobben linjeforeningene på Dragvoll har gjort de siste årene.

– Jeg registrerer en positiv utvikling blant linjeforeningene på Dragvoll. Flere av foreningene har på kort tid vokst seg relativt store. De beveger seg altså i riktig retning, sier han.

–-

Denne artikkelen ble originalt publisert i den forrige papirutgaven av Under Dusken.