Fantastisk klamt

Tekst: Aksel Schreiner Brakestad, Radio Revolt

Det er vel på sin plass å fortelle at jeg er medlem av Turbojugend og har vært det i mange år, så da, kjære leser, forventer vi ikke full objektivitet? Fint, da ruller vi.

Jeg entrer salen og gjør meg med en gang vei inn mot sentrum. I motsetning til de foregående konsertene, hvor Three Lions blir spilt som oppvarming, går gutta rett på etter en kort mørklegging av scenen. 24 år, en busslast romperaketter og et drøss album etter den spede starten i Oslo i vinteren 88-89 står fem denimkledde menn på scenen i storsalen.

Det ser ikke ut til at så mange andre i publikum bryr seg om mangelen på fotballhits, for de formelig eksploderer når første låt slås i gang. Turboneger har alltid vært bandet for den dummeste og den smarteste kiden i skolegården, som Thomas Seltzer en gang sa til Dagbladet Magasinet. Noe med denne dualiteten i Turboneger har alltid appelert voldsomt til meg.

Mesterparten av gårsdagens sett var ifra den siste skiva «Sexual Harassment», men undertegnede kjente godt på nostalgi-muskelen når Sailor Man ble dedikert ut til Turbojugend. Mot slutten kom også et par av låtene jeg hadde håpet å få høre. «Sexual Harassment» er en grei skive, men jeg vokste opp med Turbojugend og min kjærlighet ligger i nitti-tallets mer skitne utgivelser.

Levn ingen tvil om hvorvidt Turboneger leverte. Det var god kommunikasjon ned fra scenen og rundt i lokalet. For øvrig kan det nevnes at dette er første «wall of death» jeg har sett gjort i Trondheim (for de uinvidde, går dette ut på at publikum deles på midten før de så løper imot hverandre, en heller spesiell mosh-pit). Alt dette mens I Got Erection runger ut mellom storsalens søyler.