Fet feminist

— Det var en som skrev i et kommentarfelt: «Hilde Sofie Pettersen, du bør bli behandlet for ditt ekstreme mannehat!». Det er vanvittig morsomt både for meg og min mannlige kjæreste, sier Pettersen som har blitt en tydelig stemme i norsk debatt om feminisme. Hun er redaktør for tidskriftet Fett som siden opprettelsen i 2004 har fungert som et springbrett for skrivelystne feminister, og har i økende grad har gjort seg gjeldende i samfunnsdebatten.

Trondheim. En tidlig høstkveld i fjor fylte Pettersen Knaus på Studentersamfundet til randen av unge mennesker. Temperaturen var ukomfortabel varm og flere i strikkegenser hadde svetteperler ved hårgrensen. Kvinner, menn, forrige og nåværende leder av Samfundets fulgte med, fascinert av Pettersens svenskspråklige tegneserier, sirlige humor og evne til å besvare både vanskelige og trivielle spørsmål om feminisme.

I høst var ikke den første gangen hun var i byen.

— Jeg pleide å skulke skolen for å dra til Trondheim. Da ble jeg med på forelesninger og gikk på konserter med venner. Jeg syntes det var vanvittig eksotisk å være på Dragvoll, sier Pettersen.

Dialekten fra Nord-Norge har hun ikke kvittet seg med, og i enkelte øyeblikk skinner den igjennom ekstra tydelig. Som når hun forteller en vits eller blir engasjert. Nå sitter hun på litteraturhuset i Bergen hvor tidskriftet får låne kontorer og forteller om hennes arbeid med feminisme.

Frihet fra. — Jeg notere mer at mange tror at kampen for likestilling handler om kampen for kvinners rettigheter. Det er det også, men det er også en kamp for menns rettigheter og en kamp mot diskriminering av menn på de områdene der menn opplever diskriminering, sier Hilde Sofie.

Hun møter til stadighet krasse kommentarer og fordommer på grunn av hennes engasjement for feminisme. Selv prøver hun å moderere inntrykket mange har av feminister med å holde en saklig, opplyst tone.

— Jeg mener feminisme er frihet fra diskriminering. Feminismen og anti-rasismen er to nært beslektede bevegelser med mye til felles. Som jeg ser det må feminismen være anti-rasistisk.

— Når begynte du å definere deg selv som feminist?

— Det har aldri vært en sånn aha-opplevelse der jeg fant ut at jeg var en feminist. Det har mer kommet snikende innpå meg. Jeg tror egentlig at det var da jeg skjønte hva dette begrepet betydde at det er noe jeg kan stå innefor — og egentlig synes jeg det er helt vanvittig at ikke alle kan stå innefor det.

— Det har aldri vært en sånn aha-opplevelse der jeg fant ut at jeg var en feminist. Det har mer kommet snikende innpå meg.

Radioprater. I 2009 blir Hilde Sofie med en gjeng feminister i radioprogrammet Asosialistisk venstreparty.

— Det var et feministisk diskusjons- og fjaseprogram. Fordelen med studentradio er å kunne snakke så mye dritt du vil uten at noen blir sinte — fordi ingen hører på. Det er jo veldig frie tøyler liksom, forteller Pettersen om programmet hun var med i tre år.

Allerede i 2004 prøvde hun seg i studentradioen som kulturjournalist, men studiet tok så mye tid at hun sluttet etter et halvt år.

— Der laget jeg utrolig klisjefylte kulturreporstasjer om livets u-ugrunnelige mysterier, og sånt, sier Pettersen og ler med en anelse nervøsitet og skam. Hennes største synd er i følge henne selv å ha brukt lydsporet til filmen Den fabelaktige Amélie fra Montmartre i et radioinnslag.

— En kan si at filmen og musikken er fin, men i 2004 var det én ting man ikke skulle gjøre: bruke det lydsporet.

Klikk. Den 7. desember 2013 skrev Marta Breen innlegget «Slik sviktet Nettavisen kvinner i 2013» på sin personlige blogg. Nettavisen brukte flittig illustrasjonsbilder av seksualiserte kvinnekropper. Pettersen forteller at det er et vanlig problem når en diskuterer objektivisering av kvinner at samfunnsdebattanter bagatelliserer feministenes synspunkter.

— Det verste jeg har opplevd av slikt, var da jeg var i en radiodebatt med Gunnar Stavrum. Vi diskuterte vel egentlig en gladsak, fordi Nettavisen, som han er redaktør for, hadde endelig sluttet å bruke nakne damer for å få klikk på sakene sine, sier Pettersen og utdyper:

— Da sa han: «Vi har ikke gjort dette fordi feminister kritiserte oss, vi har gjort dette fordi vi fant ut at det ikke fungerte sånn klikkmessig». Deretter fulgte han opp med å si at: «Det vi egentlig burde snakke om er overvekt».

Pettersen er oppstemt og nevner at noe sånt ville aldri kunne skjedd i noen annen debatt.

— Det er jo helt vanvittig å tenke at når man diskuterer kjønnsproblematikk så kan man plutselig kaste inn helt andre tema!

Feministisk jubileum. I år feiret Fett sitt tiårsjubileum i Bergen og Oslo. Morgenbladet mente at tidskriftet var mer vitalt enn noensinne og Klassekampen trakk fram Fetts arbeid med å gi unge skribenter mulighet til å utvikle seg og utfordre den etablerte kvinnepolitikken.

— Fett har endret seg mye de siste ti årene. Da det startet var det et uttalt mål at det skulle være et alternativ til dameblad som man selv hadde lyst å lese. Malen var nokså lik blad som KK, men nå har sakene blitt lengre, og mer akademiske, forklarer Pettersen.

Hilde Sofie forteller at det kan være frustrerende at bare de mest tabloide sakene plukkes opp av riksmedia.

— De ignorere at vi har seks sider om voldtekt i tidskriftet. Men hvis vi har en sak om Radioresepsjonen så plukker de den opp, sier Pettersen. Hun understreker at det viktigste er å nå ut til sine egne lesere, og at de er fornøyde å lenge Fett kan drive som de gjør.

— Målet er at folk skal lese Fett, ikke bare småkronikkene våre i Dagbladet.

Knulledokkegate. Radioresepsjonen hadde noen sleivete utsagn der de sammenliknet rosabloggeren Sofie Elise med en knulledokke. Maiken Adreassen, en av skribentene i Fett, skrev motsvaret «Svadasexisme» som ble publisert på Dagbladet.no i fjor den 20. august. Sosiale medier tok fyr og kronikkmølla begynte.

— Det var egentlig en facebookstatus som var litt sleivete. Dagbladet plukket den opp og publiserte den som en kronikk. Da blir det, ja…

Hilde Sofie flirer samtidig som hun dytter litt rundt på kaffekoppen med påskrift: «Min kopp. Mitt valg». Kaffen har forlengst blitt kald, men hun tar enda noen slurker. To dager etter Dagbladet-publiseringen, legges saken: «Hater vi anti-PK humor? Svaret får du her (det er nei)» ut på Fetts hjemmeside for å avklare de verste misforståelsene.

— At vårt kåseri har fått mye oppmersomhet, syns vi derfor er bra, men vi er ikke like fornøyde med at det av mange leses som en «analyse» eller en «kronikk». Det er et kåseri. Vi håper flere analyser og kronikker om temaet følger, står det på hjemmesiden.

Pettersen forklarer at det ikke alltid er like lett å komme igjennom i den offentlige debatten og at de noen ganger opplever, som med Radioresepsjonsaken, at de misforstås.

— Folk som er fiendtlig innstilt til feminisme har ofte problemer med å tro at vi kan prøve oss på humor, sier Pettersen med et alvor i stemmen.

Mot slutten av intervjuet kommer vi igjen inn på kommentarfeltene. Hilde Sofie pleier å fraråde andre å lese dem, men selv blar hun til bunns.

— Jeg leser kommentarfelt fordi alle de forskrudde virkelighetsforståelsene som florerer der minner meg om hvor viktig det er å drive med feministisk aktivisme. Når noen tror kampen for likestilling handler om hat mot menn så har de skjønt fint lite.