Firer ikke på kravene

I år ble det gjort alvor av Solberg-regjeringens løfter om strengere krav til lærerne: Dersom man skal bli lærer og kun har tatt praktisk matematikk på videregående, er man nødt til å ha avsluttet fagene med karakteren 4 eller høyere. De som har godt nok snitt, men kun 3 i matematikk har fått tilbud om et fire uker langt forkurs for å forbedre karakteren.

Allerede i april kunne Aftenposten melde at antallet søkere som hadde satt en lærerutdanning som førsteprioritet hadde sunket. Khrono kunne i begynnelsen av august fortelle at 75 prosent av de som måtte ta dette forkurset hadde strøket ved den avsluttende eksamenen, og ved NTNU var denne andelen så høy som 85 prosent. Aftenposten meddelte onsdag at flere enn 550 lærerstudieplasser står tomme på landsbasis, som skaper bekymring ettersom Statistisk sentralbyrå forventer at Norge om fire år vil mangle 3400 lærere.

– Man blir lærer på lærerskolen, ikke videregående

Didrik Leganger er leder av Salt, studentforeningen for lærerstudenter ved NTNU, og mener karakterkravet ikke er et godt virkemiddel for å forbedre den såkalte lærerkvaliteten eller å høyne yrkets status.

– Jeg tror ikke mattekarakteren fra videregående er avgjørende for hvor god norsklærer du vil bli, sier Leganger.

– Det du lærer på lærerskolen er det som kommer til å ligge til grunn for om du blir en god lærer.

Som alternativ til regjeringens krav foreslår Leganger at lærerstanden selv skal få større bestemmelsesrett.

– I Finland har politikerne minimal påvirkning på skolepolitikken. Der er det kompetente personer fra skolesystemet som har ansvaret for å utforme læreplanene, forteller han.

– Det er også viktig at vi får en holdningsendring: Politikere må begynne å snakke opp lærere i stedet for å snakke dem ned hver gang det er valg.

Står på sitt

I et intervju med NTB som er gjengitt i Aftenpostens artikkel om ufylte studieplasser viser kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen ingen tegn til å ville snu.

– Vi mener det var og er riktig å øke opptakskravet til lærerstudiet, fordi målet er å heve prestisjen til studiet og få de beste studentene til å ønske seg dit. Det er også mye som tyder på at høyere inntakskrav gjør at flere vil klare å gjennomføre studiet, sier Isaksen.

Isaksen understreker deretter at målet med karakterkravet er å øke kvalitet heller enn kvantitet.

– Det er ikke tvil om at vi kunne fått enda flere inn på lærerskolen ved å senke kravene enda mer enn i dag, men å rekruttere fremtidens lærere ved å senke kravene er ikke en god metode.

Snart også i norsk og engelsk

Det later til å være svært få utenom regjeringen selv som har tro på at karakterkravet er et godt virkemiddel for bedre lærerkvalitet. Både Aftenposten og Morgenbladet har fordømt kravet på lederplass, og en offentlig utnevnt ekspertgruppe har sagt tydelig nei til virkemiddelet.

NTNUs opptakskontor kan ikke informere om hvorvidt noen plasser på lærerstudiene i Trondheim er blitt stående tomme, ettersom årets opptak ikke ennå er sluttført. Videre har regjeringen planlagt å innføre et krav om karakteren 4 eller høyere i norsk og engelsk, men om dette skal gjelde allerede for neste års søkere er ikke ennå bestemt.