
Frivillig med: Kristine Hetlelid
Etter kun et halvt år i studentorganisasjonen AIESEC fikk Kristine Hetlelid en lederstilling. Det er både veldig skummelt og veldig gøy, synes hun.
Hva går vervet ditt ut på?
Jeg er hovedansvarlig for markedsføringen i AIESEC i Trondheim, og det innebærer å delegere oppgaver, finne teamstrukturer og finne ut hva som må bli gjort og hvem som skal gjøre det. Målet vårt er å aktivere potensialet til unge ledere. Det kan jo høres litt cheesy ut, men alle kan være med å gjøre en forskjell. AIESEC er en lekeplass for arbeidslivet hvor du kan prøve ut forskjellige ting for å se hva som fungerer for deg, hva du trives med og hva du får til.
Hvordan ble du med?
Det var veldig spontant, og jeg ble rekruttert gjennom at noen fra AIESEC kom inn i klasserommet og fortalte om organisasjonen. De snakket blant annet om kulturforståelse, og det synes jeg er kjempespennende. Så da ble jeg med. I begynnelsen forstod jeg ikke helt hva jeg hadde begitt meg ut på, men når du først blir med på noe slikt, og blir satt i en ny og litt skummel situasjon så får du eierskap til det du holder på med. Tidligere har jeg syntes at studentorganisasjoner har vært litt rart. Kanskje fordi jeg har følt at jeg ikke har noe å komme med selv. Men AIESEC gjorde det klart og tydelig at det var åpnet for alle, og at det gikk ut på at alle skulle få utvikle sitt potensial. I tillegg er vi en stor organisasjon som samarbeider med FN, og det passer meg fint siden jeg har lyst til å jobbe internasjonalt.
Hva er motivasjonen?
Folk ser veldig ned på frivillig arbeid, føler jeg. Mange ser ut til å tenke at det ikke er vits i å legge så mye tid og energi ned i en jobb som ikke lønner deg med penger. Men jeg får noe man ikke kan lese eller betale seg til, nemlig arbeidserfaring. Jeg er egentlig ikke en person som tenker så langt fremover, jeg gjør det jeg har lyst til her og nå. Men med frivillig arbeid på CVen viser du at du kan gjøre noe for andre uten å forvente noe tilbake. Av erfaring er det også det frivillige arbeidet arbeidsgiver er nysgjerrig på under jobbintervju.
Hvor mye tid bruker du egentlig på vervet?
Når jeg lager arbeidsbeskrivelse for medlemmer pleier jeg å skrive cirka syv timer i uka. Men når jeg ser på meg selv vet jeg jo at det er veldig lett å bruke litt mer enn som så. Det blir fort et par timer hver dag. Men det er jo fordi jeg merker at jeg får det til, og det er så gøy! Når ting går som det skal tenker jeg nesten ikke over hvor mye tid som går med.
Hva er ditt beste øyeblikk i vervet?
Det skjer faktisk akkurat nå! Jeg får muligheten til å jobbe som leder i et markedsføringsteam hvor jeg kan være kreativ og teste ut hva jeg får til. Ellers har det vært veldig gøy å reise med AIESEC på konferanse rundt i Norge.
Hva med det verste?
Helt i starten da jeg ikke visste hva jeg hadde begitt meg ut på. Da stod jeg på stand og skulle rekruttere nye medlemmer. Mens jeg stod der og forsøkte å forklare hva vi holdt på med i organisasjonen til en fremmed student, innså jeg at jeg ikke ga noe mening og at den stakkars fyren ikke skjønte noen ting. Det var veldig flaut. Men det er jo når ting går dårlig at du lærer.
Hvor lenge har du lyst til å holde på?
Nå er jeg bundet til sommeren, men jeg er ikke ferdig med AIESEC ennå. Jeg har bare vært medlem i et halvt år, men allerede fått tilliten til å besitte en lederstilling. Jeg har veldig lyst til å søke på stilling som visepresident etter sommeren.