Kan bli kjønnskvoter for menn

Tekst: Fredrik Smiseth, Frida Rystad Aune

NTNU stiller seg positive til å være vert for en nasjonal satsning på rekrutteringstiltak for menn på kvinnedominerte studier. Dersom loven tillater det, mener de kjønnskvoter vil være den beste løsningen på skjev kjønnsfordeling på blant annet profesjonsstudiet i psykologi.

Mener lovverket hindrer kvotering av menn

Etter innspill fra universitetene i Oslo og Bergen har Kunnskapsdepartementet i løpet av høsten undersøkt tiltak for å bedre kjønnsbalansen på kvinnedominerte studieretninger, som for eksempel profesjonsstudiet i psykologi. I dag er det 16 prosent menn ved denne studieretningen ved UiB.

Både UiO og UiB vil ha femårig forsøksordning med guttekvote på 30 prosent. Ved NTNU har studiet 22 prosent menn. Seniorrådgiver Anne Marie Snekvik fra NTNU sier at NTNU også er positiv til kjønnskvotering ved studiet.

– Vi må derimot vite at guttekvotering er på riktig side av lovverket før vi kan vurdere å innføre det, sier Snekvik.

Prorektor Berit Kjeldstad ved NTNU utdyper i en høringsuttalelse at dagens likestillingslov ikke gir hjemmel for å innføre kvotering av menn. I forskrift til likestillingsloven om særbehandling av menn § 3 kan det bare gis særtiltak for menn i studier som særlig er rettet inn mot undervisning av, eller omsorg for, barn. Profesjonsstudiet i psykologi faller utenfor denne kategorien, og Kjeldstad skriver at de på bakgrunn av dette ikke vil innføre kvoter eller tilleggspoeng for menn før det er gjort nødvendige endringer i likestillingsloven.

Stort behov for mannlige psykologer

Instituttillitsvalgt Hanne Martnes for profesjonsstudiet i psykologi ved NTNU sier at psykologistudentene er positive til forslaget om kjønnskvotering. De ser et behov for en jevnere kjønnsbalanse i psykologyrket.

– Vi trenger mannlige psykologer, på lik linje med at vi trenger kvinnelige psykologer. Studentene våre ønsker et større mangfold både i studiemiljøet og i psykologbestanden, og kjønnskvotering kan være et godt tiltak for å oppnå dette.

Profesjonsstudiet i psykologi ved NTNU har over lengre tid slitt med rekruttering av menn til studiet. De siste årene har andelen menn ligget på rundt 20 prosent. Den samme trenden kan ses på nasjonalt plan.

Martnes påpeker at kjønnskvotering har vært omstridt fordi det ikke nødvendigvis er et særlig effektivt tiltak alene. Hun forklarer at andre virkemidler enn kjønnspoeng og kvotering er viktige for å bedre rekrutteringsproblemene på psykologistudiet.

– Kanskje har man en jobb å gjøre når det kommer til å endre imaget vårt bort fra et typisk «jentestudie». Vi må fokusere på at profesjonsstudiet i psykologi skal bli mer attraktivt også for menn og endre holdningene i samfunnet som er med på å opprettholde kjønnsforskjellene, sier hun.

– Setter oss 20 år tilbake i tid

Kunnskapsdepartementets høringsrunde om innføring av guttepoeng og kvotering kommer under ett år etter at de omstridte kjønnspoengene for jenter ble fjernet ved flere teknologiske studier ved NTNU. Nanoteknologi og Industriell økonomi var blant studiene der andelen jenter sank drastisk. Antallet jenter som ble tatt opp på indøk sank fra 52 prosent i 2015 til 18,7 prosent i 2016.

Instituttleder Monica Rolfsen ved Institutt for industriell økonomi og teknologiledelse ved NTNU stiller seg positiv til bruken av ekstrapoeng på de studiene som er overrepresentert av et kjønn, og sier at de ser positiv effekt av tiltaket.

– Kjønnspoeng virker. Norge har et av de mest kjønnsdelte arbeidsmarkedene i Europa. Derfor må vi bruke de tiltakene som fungerer. Riktignok ikke på alle studier, men der det er behov.

Rolfsen forklarer at slike tiltak må få lov til å fungere over tid for å ha noen merkbar effekt på kjønnsbalansen. Hun var kritisk til avviklingen av jentepoeng for de teknologiske fagene, og stiller spørsmål ved hva det betyr for kvinners posisjon i realfagsretninger.

– Det setter oss tilbake 20 år i tid. Da var det vanlig med det antallet jenter vi ser på linjene i dag. Helt siden 2008 har vi hatt et jevnt høyt antall jenter på rundt 40 prosent, sier hun.