Kjønnsbalanse kan gå på bekostning av demokratiet
Kvinnenes sjanse til å bli valgt inn i NTNUs styre er dobbelt så stor som mennenes. Kandidatene er uenige om kjønnskvoteringen er uheldig eller balanseskapende.
Mellom den 15. og 22. april skal det velges to studentrepresentanter til NTNUs universitetsstyre, men blir de beste valgt?
Det eksisterer et lovfestet krav om likestilling, og det skal derfor velges en representant av hvert kjønn inn i styret. Dette vil i praksis bety at skulle en student få nest flest stemmer må han eller hun ha det motsatte kjønn til studenten med flest stemmer for å bli valgt.
– De flinkeste burde velges
Sittende styrerepresentant Michael Johansen er i mot kjønnskvoteringen, og mener at de flinkeste studentene burde være de som blir valgt.
– Studentene med flest stemmer burde vært de som ble valgt inn, og siden vi bare er to representanter blir det ekstra synlig, sier han.
Johansen påpeker problematikken om det skulle skje at to studenter får en stor del av stemmene, mens den på tredjeplass får svært få.
– Om man for eksempel har to studenter som får 2000 stemmer hver, mens den på tredjeplass har 100 stemmer, blir denne personen valgt inn. Da må man spørre seg om kvoteringen blir riktig, sier han.
Uenighet blant kandidatene
I årets valg stiller seks kandidater, hvorav to av dem er kvinner. Årets utvalg av kandidater synliggjør likestillingskravets innvirkning på valgprosessen, men ingen av dem har planer om å endre ordningen.
– Jeg er tilhenger av en kjønnsfordeling, slik som det er i bedriftsstyrer og NTNU ellers, og studenter burde ikke være noe unntak, sier kandidat Eivind Rindal.
Han mener at det ikke er hensiktsmessig å bruke tid på denne saken i styret. En av de to kvinnelige kandidatene Merete Falck stiller seg også bak kjønnskvoteringen.
– Det er greit med kjønnsfordelingen. En gutt og en jente skaper en fin balanse, sier hun.
Kandidat Odd Magnus Trondrud sier at ordningen kan være uheldig. Sammen med Thomas Sørlie Hansen påpeker han at dette er bestemt på nasjonalt nivå.
Nåværende styrerepresentant Michael Johansen henviser til Lov om universiteter og høyskoler og påpeker at kravet til likestilling er lovfestet, noe som gjør kvoteringen vanskelig å endre.
– Loven spiller inn, og skal noe gjøres må det gjøres på et nasjonalt nivå, sier han.
