Konfliktfylt valgdebatt
Forslag om nettvalg skapte sterke reaksjoner i Storsalen.
Et lovendringsforslag som fremmet muligheten til å stemme over nettet ved fremtidige Samfundetvalg, vakte sterke reaksjoner blant de oppmøtte i Storsalen under onsdagens generalforsamling. Berge Schwebs Bjørlo fremmet en rekke argumenter mot forslaget.
– Internettvotering gir medlemmer færre grunner til å stille ved valgene, og vil dermed føre til mindre oppslutning i Storsalen. Man risikerer også at kandidatene får sine 600 facebookvenner til å stemme i egen favør. Det er teknisk umulig å garantere fritt valg når man stemmer via nett, sier Bjørlo.
Aleksander Skre stilte seg også kritisk til lovendringsforslaget.
– Dersom dette godkjennes har Storsalen utgitt en falitterklæring. Man bør i stedet gjennomføre en handlingsendring for at flere medlemmer skal delta ved valg, sier Skre.
Rådet ved Samfundet har som oppgave å behandle lovforslag og påse at disse er formelt i orden.
– Det foreligger for mange uavklarte momenter, som hvordan man skal utvikle et system for avstemming over nett. Forslaget er derfor ikke godkjent, sier leder Norvald Ryeng ved Rådet.
– De som stemmer er mer verdt enn dem som ikke stemmer
Nicolas Elvemo og Sigbjørn Lund Olsen er initiativtakerne bak lovendringsforslaget. Disse hevder på sin side at som en demokratisk medlemsorganisasjon, er det for dårlig at Samfundet har en valgoppslutning på to prosent.
– Det finnes medlemmer som ønsker å ytre sin mening og som følger med på valget, men som ikke har mulighet til å være til stede, sier Elvemo.
Elvemo legger vekt på at alle medlemmer ved Samfundet er like mye verd, og at det nærmest hersker en forakt for det ordinære medlemmet. Berge erkjenner at hans syn på Samfundets medlemmer påvirkes av deres valgdeltakelse.
– Ja, jeg mener de som stemmer er mer verdt enn dem som ikke stemmer, sier Berge.
Håkon Sæther deltok på Samfundsmøtet, og mener debatten rundt nettvalg har tatt opp mange fornuftige synspunkt.
– Det er kult at forslaget kommer, og det er positivt at man ser etter løsninger og endringsmuligheter. Når valgdeltakelsen er to prosent er det åpenbart at man bør se etter andre løsninger. Risikoen for valgkupp er imidlertid stor, og man burde kanskje prøve å finne tiltak som fyller Storsalen først, sier Sæther.
