Lyst og dypt

Det er til en fullstappet storsal at den norske duoen Lemaitre (med backing), dukker opp for å fyre opp under føttene på et særs dansevillig publikum en sen UKEkveld. Dette lar seg ikke vanskelig gjøre. Bandet gjør seg flid med drønnende bassrytmer kombinert med fengende elektronika og vokaler, i et tempo som både er spennende uforutsigbart men samtidig bevegende. Musikken er kombinert med et kreativt lysshow, samtlige lyskastere innstilt på «klikk i vinkel», masse røyk, masse strober og masse farger. Når man legger til et publikum, som virker å bevege seg med musikken som en enkel stor enhet er det utrolig vanskelig å ikke la seg rive med.

Låtvalget virker variert, og selv om det innenfor sjangeren er fort gjort å falle til en repeterende og udefinert lydbruk, har Lemaitre satt sammen et show med masse karakter og variasjon. Vokalist og keybordist Ulrik Denizou Lund holder et høyt tempo på scenen, og selv om deler av bandet føles noe bortgjemt i røyk og lys, står det ikke stille. Det eneste aberet er at det føles som om konserten kunne vart litt lengre. Bandet er ikke akkurat tidlig ute på scenen, og om ikke showet var litt kort, føles det veldig brått over. Dette gjør seg kanskje spesielt merket da konserten ikke har noen oppvarming annet enn musikk som står på før bandet dukker opp.

På tross av dette, var det som nevnt intet problem å holde liv i publikum. Etter ca. en times spilling var det mange oppspilte ansikter som bevegde seg ut av lokalet, fornøyde med en konsert som kan minnes for tøffe rytmer, tøff musikk, og masse tøft lys.