Mangelfull rapportering av referansegrupperapporter

Tekst: Fredrik Bakke og Olav Mydland

Nokut har ansvaret for kvalitetssikring av høyere utdanning og fagskoleutdanning i Norge. Tilsynsdirektør Øystein Lund forteller at Nokut ikke har pålagt NTNU å bruke et spesifikt kvalitetssikringssystem.

– NTNU har selv ansvaret for å kvalitetssikre utdanningene som de tilbyr sine studenter gjennom et kvalitetssikringssystem. Nokut har aldri pålagt NTNU å etablere et referansegruppesystem, men NTNU valgte å videreføre dette elementet i kvalitetssikringssystemet. Komitéens vurdering var at emneevalueringer i referansegrupper og rapport fra emneansvarlige fortsatt framsto som grunnleggende elementer i kvalitetssikringssystemet, sier Øystein Lund.

Lund forteller at da Nokut valgte å godkjenne kvalitetssikringssystemet til NTNU i 2014, var det på bakgrunn av at institusjonen hadde iverksatt en rekke forbedrende tiltak siden gjennomgangen i 2013.

– Leveres rapporter i de fleste emner Marte Nubdal er studiekonsulent ved SVT-fakultet, med et spesielt fokus på rekruttering og kvalitetssikring. Hun har jobbet spesielt med å implementere et nytt og bedre system for referansegrupper på NTNU.

– Det leveres nå emnerapporter i rundt 70 prosent, og referansegrupperapporter i rundt 40 prosent av emnene ved SVT. Det nye systemet gjør det mulig å finne rapporter tilbake til høsten 2013. Særlig gjenfinnbarhet har vært et problem tidligere, sier Nubdal.

Ny pilotordning

NTNU har etablert en database hvor alle kvalitetsrapportene blir publisert. SVT-fakultetet har en pilotordning, hvor det er opp til studenter og emneansvarlige å levere sine innspill direkte i databasen. Etter fullført studieår vil det også bli laget en samlet rapport fra studieprogrammet. Nubdal mener at selv om systemet har forbedringspotensial, så er det bra at det nå er mulig å finne alt på ett sted. Dette gjør det mulig for både ansatte og studenter å lese tidligere rapporter. Det er også mulig for studenter å levere inn rapporter selv om foreleser eller emneansvarlig er uenig i innholdet. Emneansvarlig har mulighet til å svare på innspillene fra studentene i emnerapporten, og det er etablert rutiner for å følge opp rapporter som ikke kan publiseres. Tanken er å legge bedre til rette for å ta erfaringene fra tidligere studieår med inn i planlegging av et nytt studieår.

– Vi har fortsatt en vei å gå, men skjelettet og systemet er til stede. Nå gjelder det for oss å utnytte det på en best mulig måte. Dette prøver vi å få til blant annet gjennom referansegruppemøter og ved å ha spørreundersøkelser i de store fagene. På denne måten håper vi å fange opp problemer studentene eventuelt må sitte med, men også konstruktive tilbakemeldinger om hva som fungerer bra, sier Nubdal.

Ikke godt nok

Emily Jackson er fakultetstillitsvalgt ved Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse, og er enig med Nubdal om at det i dag finnes et skjelett og en struktur, men mener også at det ikke er godt nok.

– Vi har en basis på plass som kan fungere, men den fungerer ikke godt nok i dag. Det er fint med et skjelett, men det trenger muskler, sener og et blodomløp. Dagens system kan potensielt fungere, men det trenger å videreutvikles.

Hva som kommuniseres ut til studentene er essensielt hvis de skal arbeide på riktig måte i referansegruppemøtene.

– Det burde formidles bedre ut til studentene hva man skal ta opp i referansegruppemøtene. Det er ikke så lett for en førsteårsstudent å vite hva man kan ta opp, og nettopp derfor er det viktig at informasjonen blir gjort tilgjengelig for studentene, slik at de slipper å måtte lete etter den på internett. Man kan heller ikke lete etter ting som man ikke vet finnes.

Kan være en feil overalt

I et så omfattende system som dette er det mange potensielle steder hvor det kan feile. Lederen av Studenttinget mente i forrige utgave av Under Dusken at feilen ligger på nivået over faglærer og emneansvarlig, nemlig hos instituttleder og programansvarlig. Jackson er delvis enig i dette.

– Feilen kan ligge hos instituttet, men den kan ligge mange steder. Det kan variere fra program til program, og fra emne til emne. Et emne kan jo ha kun studenter som ikke bryr seg, eller en faglærer som ikke tar til seg kritikk. Videre kan jo avviket skje hos instituttleder eller programansvarlig som ikke tar tak i problemene.

Et viktig spørsmål å stille seg er om man faktisk kan stole på rapportene som ligger ute. Jackson mener at det ikke hjelper hvor bra systemet er hvis man ikke bruker det, eller bruker det feil.

– Hvis foreleser sensurerer rapporten, eller vinkler den på en spesifikk måte, så vil man jo ende opp med en rapport som ikke speiler virkeligheten.

Viktig at foreleser er interessert

En foreleser som mange kaller flink til å bruke referansegruppene er Ellen Andenæs. Hun er ansatt ved Institutt for språk og litteratur, og blir overrasket når hun får rosen.

– Jeg vet ikke hva jeg gjør som andre ikke gjør. Jeg tror ikke jeg gjør noe spesielt, egentlig, men undervisning er jo samarbeid.

Etter å ha snakket en stund løst og fast om referansegruppeordningen, er det ingen tvil om at Andenæs anerkjenner betydningen av gruppene.

– Det er veldig viktig at foreleser er interessert. Dette er tross alt en ordning som gir gode muligheter for studenter, ansatte, NTNU, og for ikke å snakke om verden utenfor i sin helhet.

Referansegruppene skal møtes tre ganger i løpet av et semester. Dette er for å få en jevn gjennomgang av forbedringspotensialet og hva som får studentene til å lære. Andenæs sier at hun i tillegg til disse møtene ber studentene om å skrive logger, slik at hun på den måten får enda mer tilbakemelding.

–Jeg er ikke synsk

– Jeg er jo ikke synsk, selv om jeg skulle ønske at jeg var det. Jeg har heller ikke studentperspektivet, og det er derfor viktig at studentene faktisk kommer med tilbakemeldinger, både positive og negative.

Videre legger hun vekt på problemstillinger knyttet til formalisering av alle mulige ordninger.

– Det som er bekymringsfullt er at vi kan formalisere alle ordninger, men vi kan ikke formalisere at det blir bra, selv om man fyller ut flere skjemaer. Det er også en gjenganger at vi får flere og flere systemer som skal gjøre ting mer effektivt, men det er ikke alltid at de som skal bruke det har noe å si for utformingen av systemet. Det finnes ikke så mange brukerperspektiver.

Jevnt over er Andenæs fornøyd med dagens ordning.

– Hvis man er villig og interessert i å bruke systemet, så vil man få ting gjort. Vi har verktøyene, men vi må bruke dem – og ikke minst like dem. Man får faktisk noe igjen for å bruke referansegruppene. Hvis det det er sånn i dag at studentene gjør mesteparten av jobben, så kan lærerne få mye igjen for å investere litt ekstra tid. Det er viktig at foreleser bruker den responsen som kommer til å endre faget i en positiv retning.

Under Dusken skriver om referansegrupper:

• I forrige utgave av Under Dusken satte redaksjonen et kritisk blikk på referansegruppesystemet. Flere av kildene Under Dusken var i kontakt med kritiserte både utformingen av systemet og bruken av det. Kilder på NTNU pekte på at det er studentenes ansvar å få systemet til å fungere.

• I denne utgaven er det bruken av systemet som trekkes fram. Kilder ved NTNU vedgår at bruken av databasen der referansegrupperapportene ikke er god nok.

• Denne uken avslører redaksjonen at innrapporteringen til databasesystemet ved enkelte fakulteter er langt dårligere enn tidligere antatt. Følg utviklingen på Dusken.no