Maskerte studenter vil ha ferskt blod

– For å være en god fekter trenger man en rekke egenskaper. Reaksjon, presisjon, eksplosivitet, utholdenhet, styrke og teknikk er avgjørende, sier Sigmund Bolme.

Bolme er leder for NTNUI fekting og vet hva som skal til for å overliste sin motstander. Nestleder og hovedtrener Stein Eggum sier seg enig.

– Man trenger i tillegg en sterk mentalitet, som i andre individuelle idretter. Når det er duell, mann mot mann, kan psyken utgjøre den lille forskjellen man trenger for å vinne, sier Eggum.

Tre ganger i uken samles en gjeng studenter i Armfeldtsalen på Gløshaugen for å utveksle kårdestøt under rettledning. Målet er hverken OL-gull eller å redde en landsby fra en blodig tyranns undertrykkelse. Intensiteten er dog den samme.

Lav terskel

Eggum startet selv med fekting da han ankom Trondheim som student i 2005. Utskiftninger i personell har ført til at han nå er den mest erfarne, og han ønsker nå å se ferskt blod på treningene. Nye medlemmer, altså.

– Per nå er vi 15-20 aktive fektere. Det fine er at man kun trenger to for å fekte, så vi klarer oss fint, sier Eggum.

Man trenger ikke være flink for å bli med, og det er mulig å nå relativt langt selv om man starter fektekarrieren som student. Blant fekterne finner vi også et par jenter som har hevdet seg i konkurranser, og de har nå fått inn 2-3 nye.

– Vi observerte faktisk økt interesse etter Bartosz Piaseckis OL-sølv, men det er ikke sikkert det er noen direkte årsakssammenheng, påpeker Bolme.

Behjelpelige

Det er lite som skal til for å bli med, og fektegruppen er veldig behjelpelig når nye studenter melder interessen.

– Vi holder kurs i både høst- og vårsemesteret, og om du dumper innom en trening godt ute i semesteret skal vi alltids kunne vise deg litt grunnleggende ting allikevel. Vi er snille sånn. Alt man trenger for å bli med er NTNUI-medlemskap. Utstyr låner vi ut, sier Eggum.

Oppvarmingen farligere

På spørsmålet om hvorvidt fektinga gjør vondt, reagerer Eggum med et smil, før han bretter opp skjorteermet for å avsløre. Jeg må lene meg nærmere for å få øye på et par små, rosa merker.

– Det er kun snakk om noen minimale skrammer, og innimellom gnagsår på hendene. Ulykker som resultat av fekting har ikke forekommet i manns minne, og det er faktisk langt oftere vi pådrar oss småskader fra innebandyen vi spiller under oppvarmingen. Dette er nesten litt synd, så når vi først får synlige arr benytter vi anledningen til å skryte av dem og vise dem fram, sier han.

Fast og flytende gull

De mer ivrige og konkurranseinstilte fekterne stiller ofte til turneringer og mesterskap.

– Vi har nå vunnet lagfektingen i Studentlekene to år på rad, og jeg tok selv individuelt sølv i Oslo i fjor. Under Studentlekene i februar, her i Trondheim, tok NTNUI i tillegg individuelt gull på både herre- og kvinnesiden, forteller Eggum.

Det sosiale aspektet har også en sentral plass i gruppen.

– Etter hovedtreningen på tirsdag drar vi ned på Samfundet for tirsdagspils på Lyche. Dette er en gammel tradisjon hos Fektergruppa, hvor vi blir bedre kjent med hverandre, sier han.