- Meir og meir Jesus-fan

Tekst: Mari Engh og Rakel Oliva Ødegaard Skaugen

På slaget syv kommer Eidsvåg ut på den provisoriske scenen på kirkegulvet til varm applaus fra en fullsatt kirke. Den scenevante artisten gir oss et kort smil før han begynner å spille kveldens første låt “Eg komme”. Saligheten faller fort over publikum og selv om Eidsvåg står alene, med bare gitaren som trofast kamerat, fyller han rommet med sitt nærvær og trygge og særegne stemme.

Helten fra Sauda ønsker oss velkommen til rommet som han har vært i så adskillige mange ganger tidligere. Konserten i Vår Frue Kirke er en av flere solokonserten Eidsvåg skal gjøre i forskjellige kirkerom dette året. Eidsvåg deler at det å spille solo og å være så naken er en ting han vil øve på. Han forteller at han ønsker å komme nærmere publikum og dele mer av seg selv gjennom prat mellom låtene. Dette formatet kler kirkerommet og Eidsvåg godt, og vi som publikum kjenner ikke på savnet av bandet hans under konserten.

Som vi ble lovet, blir vi bedre kjent med Eidsvåg i løpet av kvelden. Han starter med å fortelle at han har blitt dratt med i kirken helt siden han var en neve stor. Det er tydelig at han kjenner seg hjemme der han står, stø som en bauta, med smilet på lur. Vi får høre ærlige og festlige historier, og han beviser at formidling er et av hans sterkeste kort. Selv om han er gammel prest, er han langt fra prektig.

Predikanten i Eidsvåg kommer likevel tilsyne igjennom en liten bibellekse som igjen understreker artistens reflekterte og kritiske syn på den tradisjonelle kristendommen. Men troen skinner allikevel igjennom , og Eidsvåg utbryter: "Eg blir meir og meir Jesus-fan". Videre deler han en liten anekdote fra da han var ung og banket opp en kompis som mente at Tarzan var tøffere en Jesus.

Utvalget låter besto stort sett av reflekterte og tidvis triste tekster. Musikalsk sett, var ikke dette et spennende eventyr, men praten mellom låtene klarte å blåse nytt liv i det som har rukket å bli gamle svisker. Karakteren i melodiene er såpass lik at om man ikke kjenner hver enkelt låt godt, kan det bli til en melankolsk grøt. Når det er sagt, smaker det noen ganger veldig godt med grøt. Unntaket fra grøten er "Mysteriet deg" som blir spilt i frisk latinostil, og vi kunne så vidt ane et lite snev av digging langs kirkebenkene.

Publikum, som vi vil anslå hadde et aldersgjennomsnitt på femti pluss, virket godt fornøyd med konserten. Under den siste låta “Eg ser” ble samtlige smarttelefoner dratt opp av lomma for å forevige øyeblikket.

Det er en rørt Eidsvåg som takker for konserten, og for at han har fått alt han kunne ønske seg. Det går flere bekreftende nikk igjennom kirkerommet når han reflekterer et par avsluttende setninger om hvor heldige vi er som har vunnet i lotto - og får lov til å leve våre liv i dette fantastiske landet.

Vi sitter igjen med en god følelse, og merker at vi har blitt rørt av de varme tekstene og hans trygge og levende fremføring. Det er en minneverdig og nær konsert vi har vært vitne til i Vår Fure kirke. Og vi føler absolutt at vi har blitt bedre kjent med den ikoniske rockepresten.