Moholtkjellerne kan bli finansiert av NTNU
Studenttinget har vedtatt å jobbe for at NTNU skal betale deler av linjeforeningenes leieutgifter når kjellerne på Moholt gjenåpnes.
Studenttinget skal jobbe for å få NTNU til å betale 25 prosent av leiekostnadene til kjellerne på Moholt, minimum de to første årene etter gjenåpning. Det ble vedtatt på studenttingsmøte 16. mars. Det vil bety forskjellen mellom at noen få linjeforeninger kan delta og at over halvparten av linjeforeningene kan delta i prosjektet, forteller Martine Lysebo i Reddkjellerne.
– Linjeforeningene har ulik økonomi, og for at dette skal være et tilbud for alle så ønsker vi å senke leieprisen så langt det lar seg gjøre, sier Lysebo.
Per dags dato er leien på 3000 kroner. Dersom linjeforeningene får den ekstra støtten vil leien gå ned til 2000 kroner.
– Det vil være en stor forbedring, men vi ønsker selvfølgelig å komme ned i en leie på 1000 kroner slik at alle linjeforeningene kan være med i prosjektet.
LES MER: Sit Bolig ønsker å åpne tolv kjellere
Engasjement nytter
Kjellerne har vært stengt siden januar 2016. Siden da har studentene i Reddkjellerne jobbet for å få kjellerne tilbake i drift. Tidligere denne måneden vedtok Sit at 12 av kjellerne skal utbedres for gjenåpning. Dette skal finansieres gjennom leieavtaler med linjeforeningene, i tillegg til at Sit tar 25 prosent av kostnadene. Nå ønsker Studenttinget at NTNU skal være med på spleiselaget.
– Vi har sett et stort engasjement rundt kjellerne, både på Facebook og på møtet i går. Målet til Studenttinget er å forbedre det psykososiale læringsmiljøet for studentene, og vi tror at kjellerne kan være et godt tilskudd. Kjellerne kan bidra til å kutte ned på ensomhet og er en felles læringsarena som ikke ekskluderer noen, sier Marte Øien, leder ved Studenttinget NTNU.
I forkant av studenttingsmøtet 16. mars postet flere studenter sine historier om viktigheten av kjellerne på arrangementets facebookside. Mange deltok også på møtet, til tross for kort varsel, forteller Lysebo.
– Engasjementet og drivkraften vår kommer fra det faktum at folk savner kjellerne. Da vi startet arbeidet for å få tilbake lavterskeltilbudet fikk vi blant annet inn 500 e-poster hvor folk fortalte deres historier om hva kjellerne betydde for dem. Disse historiene motiverer hvertfall meg til å fortsette med prosjektet, sier Lysebo.
LES MER: – Kjellerkulturen kan dø ut før kjellerne gjenåpnes.
Usikkert tidsperspektiv
Studenttinget har ingen konkrete planer for hvordan de skal gå fram for å få saken gjennom hos NTNU, men Øien forteller at Studenttinget kommer til å holde et kontinuerlig press oppe for at vedtaket skal få en plass i budsjettprioriteringene for 2018. Vedtaket om finansiering av kjellerne er ett av fire punkt som Studenttinget vil prioritere framover.
– Jeg er veldig stolt over vedtakene vi har gjort og jeg tror at det absolutt er realistisk å få inn alle de fire punktene i budsjettprioriteringene. Ulempen er at fire andre punkter blir skjøvet til siden, men man må gjøre en realistisk prioritering for å få et gjennomslag, sier Øien.
Videre forteller Øien at det er vanskelig å si hvor lang tid det vil ta før man ser virkningene av dette vedtaket. Martine Lysebo i Reddkjellerne håper på et godt samarbeid, og er veldig glad for at Studenttinget nå velger å prioritere frivillighet.
– Vår jobb videre er å følge opp Studenttinget og sjekke at ting blir gjort. Jeg vil rose alle som var med på møte og som stilte opp på kort varsel. Det er kjempeflott å se at folk bidrar, viser engasjement og bare er til stede. Det nytter, konkluderer Lysebo med.
