Når volden ikke er synlig

«Elsa» har en doktorgrad fra NTNU og jobber nå ved universitetet. Det få vet, er at hun har blitt utsatt for alvorlig psykisk vold i over ti år.

– Jeg sammenlikner det med kreft. Du merker det er noe galt, men du skjønner det ikke. Så går du til legen som kjenner igjen symptomene og gir diagnosen. Da kan du gå tilbake og se alle de tingene som du ikke skulle gått med på.

Det hele startet da hun var student i Trondheim. Elsa forelsket seg i en gutt hun møtte gjennom aktivitetene på Studentersamfundet, som også studerte ved NTNU.

– Jeg tror det er mange som tenker det bare er fattige eller de med rusproblemer eller utenlandsk bakgrunn som er utsatt for vold, men det kan skje alle. Høyt utdannede er mer utsatte for psykisk vold. Hvis noen slår er det lettere å forstå at man blir mishandlet. Det er vanskeligere å skjønne at man blir manipulert.

– Man mister seg selv mer og mer

Mange unge opplever først at kjæresten er veldig pågående, står utenfor og venter etter forelesning eller vil hente dem hele tiden.

– Det ser ut som kjærlighet. Så begynner de å kontrollere livet ditt, mens du finner logiske forklaringer for alt du slutter å være med på. Summen av mange små ting gjør at man mister seg selv mer og mer, sier familievoldskoordinator Gerd Ingrid Olsen i Trondheim kommune.

Venner og familie kan oppdage om et voldsoffer begynner å tilpasse seg en voldsutøver. Olsen mener de må stille spørsmål hvis noen de kjenner slutter med aktiviteter.

– Da vi var aktive på Samfundet pleide han å drikke seg dritings. Det likte jeg ikke, så da drakk han mer. Jeg ville gjerne ha ham med trygt hjem. Han sprang fra meg mens vi var ute, så jeg måtte bruke kvelden på å lete etter ham, forteller Elsa.

Hun var med i en UKE-gjeng på Studentersamfundet og skulle holde taler ved flere arrangementer. Det ble stadig mer ubehagelig.

– Han kunne komme bort og beføle meg foran alle mens jeg stod på talerstolen. Oppunder kjolen og alt. Det satte meg ut av spill. Det endte med at jeg sluttet på Samfundet, og det var nok det han ville.

Oppfører seg annerledes hjemme

Det Elsa likte å gjøre ble gjort ubehagelig. Da sluttet hun på egen hånd. Kjæresten ville aldri være med til Elsas venner, og hun besøkte dem mindre og mindre. Etter et år flyttet de sammen.

– Han begynte å få raseriutbrudd. Det var alltid bagateller. Måten jeg hadde sagt eller gjort noe på. En gang hadde han lånt en paraply og var veldig nøye på at den skulle snurres sammen på riktig måte. Han var ofte opptatt av detaljer og kontroll, og rettet på alt jeg gjorde, forteller hun.

Hun ble redd for å gjøre ham sint og for å bli kritisert, så hun tilrettela og justerte alt.

– Vi spiste det han likte å spise, og vi gjorde bare det han likte å gjøre. Han bestemte hva vi så på TV og hva slags musikk vi hørte. Mine egne ønsker og behov forsvant. Alt dreide seg om å passe på at han var fornøyd.

Raseriutbruddene som kunne fått alarmen til å gå for andre, kom når ingen andre var til stede. Etterpå fikk Elsa beskjed om at hun mistolket situasjonen, at det ikke var ment sånn, eller at hun overdrev.

– Det er helt essensielt om kjæresten oppfører seg annerledes hjemme og borte, forteller voldskoordinator Olsen.

Les også: Høyt utdannede rammes oftest

Urimelige beskyldninger fører til at man blir forvirret, og kjenner seg isolert. Etter hvert nektet kjæresten Elsa nærhet og sex. Han tråkket ofte over grensen, men hun la ansvaret på seg selv.

– Vi var som alle nyforelskede par til å begynne med. Da var jeg frampå og ville prøve ut ting. Kanskje han følte seg mislykket og mente jeg ikke skulle fortelle ham hvordan vi skulle ha sex. Han hånet meg i dagevis og sa til slutt at vi ikke skulle ha sex mer. Da følte jeg meg helt verdiløs. Fra da av bestemte han når og hvordan vi skulle ha sex.

Kan være ødeleggende for framtiden

Elsa forteller at det blir voldsofferets ansvar å få forholdet til å fungere, men samme hva man gjør, blir det aldri bedre. Det gjør at man sliter seg ut og brytes ned. Hun har et klart råd til studentene:

– Den ene typen voldsoffer er kjempesnille, ofte jenter, men også gutter, som møter feil partner og tenker at de kan hjelpe dem til å bli et bedre menneske. Du kan gjerne være snill, men du må først beskytte deg selv. Akkurat som med oksygenmasker på fly.

Elsa stopper ofte opp når hun forteller. Hun har posttraumatisk stress og opplever stadige hukommelsestap som setter henne ut av spill.

Vold går ofte i arv, mener voldskoordinator Olsen. Mange voldsofre og voldsutøvere har selv hatt det vanskelig i oppveksten. Elsa vokste opp i et hjem med mye kritikk, der hun lette etter aksept. Kjæresten hennes hadde dårlig selvfølelse.

– Unge folk som skal etablere seg må se etter tendenser i seg selv fra sin oppvekst, og så må de se etter tendenser i forholdet. Det som er skummelt, er at man ikke vet noe på forhånd. Jeg syntes først kjæresten min var kjempesjarmerende. Jeg tror ikke noen går inn i et forhold med en plan om å trykke den andre ned, sier Elsa.

Det kan være ekstra farlig for unge å havne i et slikt forhold, fordi det kan få store konsekvenser for framtiden.

– Partneren kan kontrollere penger og venner. Mange blir lurt økonomisk og tar opp lån i eget navn. Mange blir også overtalt til å droppe eller utsette utdannelsen. Det har stor betydning for livet videre, sier Olsen.

Kom seg ut til slutt

Vil man ha hjelp til å bryte med en partner som mishandler, kan man ta direkte kontakt med voldskoordinatoren i Trondheim kommune.

– Det viktigste er å snakke med noen. Man greier ikke alltid å sette ord på psykisk vold. Man bærer med seg en skam underveis og en skam etterpå over at det har skjedd, mener Elsa.

Det tok over ti år før hun brøt med mannen som mishandlet henne. Det var først da de fikk barn hun begynte å vise motstand. Selv om mannen ikke slo Elsa, kunne han finne på å slå i bordet og knuse flasker i raseri. Barna ble påvirket, og utviklet atferdsproblemer.

– Jeg følte det var tryggere å bli i tilfelle han fikk delt omsorg. Det siste året var det mange skremmende krangler, han kom med trusler og jeg var redd for at han skulle bruke fysisk vold. Det var da jeg skjønte at jeg måtte ta med barna og rømme.

Det endte med skilsmisse og rettssak for to år siden, der Elsa fikk daglig omsorg for barna. Hun fikk hjelp gjennom støttegrupper, og juridisk veiledning. Hun ønsker å spre informasjon blant studentene om psykisk vold, fordi ingen la merke til faresignalene da det skjedde med henne.

– Jeg skjønte ikke at jeg ble utsatt for psykisk vold før jeg fikk høre det fra noen andre. Man må vite at dette kan skje med alle. Vennen din eller foreleseren din kan være voldsoffer, eller voldsutøver.

Navnet Elsa er endret i teksten