Ønsker studentengasjement rundt Libya

Studentenes fredspris 2017 går til 23 år gamle Hajer Sharief fra Libya. Hennes arbeid med fredsbygging både på nasjonal og internasjonal arena fanget fredspriskomitéens oppmerksomhet. Hajer har fokusert på dialog og inkludering av flere parter som en viktig vei til fred. Nå kjemper hun for at resolusjoner som vil inkludere kvinner og ungdom i fredsbyggende arbeid skal bli gjennomført på en tilfredsstillende måte.

– Sharief har gjort et veldig godt arbeid på bakken. Hun har gjort en god jobb med å knytte arbeid fra grasrota i Libya opp til internasjonale prosesser, sier leder Inga Riseth i Studentenes og akademikernes internasjonale hjelpefond (SAIH).

Vinnerens evne til både å skape endring på bakken og å løfte temaet opp til et høyere nivå nevnes som viktige årsaker til at valget falt på henne. Komitéen la også vekt på hvordan arbeidet er gjennomført.

– Hun jobber for å skape dialog mellom ulike grupperinger, noe vi ser på som veldig viktig i den konteksten Libya er i dag, der grupperinger kjemper mot hverandre. Vi synes hun symboliserer håp, sier Riseth.

Dusken har møtt fredsprisvinneren, les portrettet av Hajer Sharief her.

Inkludering av kvinner og ungdom viktig for fred

En stor del av arbeidet til Hajer Sharief har vært å fremme FN-resolusjonene 1325 og 2250, som henholdsvis sier at kvinner og ungdom skal inkluderes i fredsforhandlinger og fredsbyggende arbeid.

– Det bør være en selvfølge at halve befolkningen ikke skal utelates i viktige avgjørelser, i tillegg har kvinner ofte blitt rammet av krig på andre måter enn menn. Derfor er kvinneperspektivet viktig hvis man skal klare å løse en konflikt, sier Riseth.

Resolusjon 2250, som handler om ungdoms deltakelse i fredsforhandlinger, er nyere enn resolusjonen som handler om kvinner. Riseth påpeker at sistnevnte har hatt god effekt, og håper at resolusjon 2250 vil ha samme tyngde.

– Ungdomsgenerasjonen har aldri vært større, men ungdom er utestengt fra de fleste beslutningsprosesser. De faller mellom to stoler: man får ikke sitte ved barnebordet, men man får heller ikke sitte ved voksenbordet. Man blir sittende imellom og har ingenting man skulle sagt om noe som helst, sier hun.

Riseth påpeker at årets vinner av studentenes fredspris understreker nettopp det at ungdom har mye å bidra med.

Ungdom er ungdom nå

Fokuset på at ungdom er framtidens ledere tar for mye plass, mener president Sven Mollekleiv i Norges Røde Kors. Han påpeker at ungdom må lyttes til, noe Sharief løfter fram på en god måte.

– Ungdom er ungdom nå, de er en ressurs nå, understreker han.

Mollekleiv mener kvinner og ungdom er en helt avgjørende ressurs i fredsbyggende prosesser.

– Gutta finner på forklaringer og unnskyldninger for hvorfor de kan slåss mer. Kvinner og ungdom viser vei til å finne dialogen, finne løsninger for hvordan man skal bygge samfunnet, sier han.

En sterk stemme

Hajer Shariefs evne til å bli hørt på flere nivå nevnes av både Riseth og Mollekleiv som en viktig årsak til at prisen går til henne.

– Hun tar papirene statene selv har vært med på å vedta, vifter det i ansiktet på dem og sier «Se hva dere har vedtatt i FN. Se hva dere har forpliktet dere til. Sørg for at det skjer!», sier Mollekleiv.

Han påpeker at det er lett for statene å signere vedtak og resolusjoner, men krevende å etterleve. Da må man ha en stemme som sier at man ikke kan komme unna med å signere, for så å si at det blir for krevende i praksis.

– Resolusjonsarbeidet hennes er avgjørende for å skape fred, for her ligger det faktisk et grunnlag for fred, sier Mollekleiv.

Vil sette Libya på dagsorden

I 2011 deltok Norge i en NATO-operasjon som skulle hindre Gaddafi i å begå folkemord. Til sammen ble 569 norske bomber sluppet over Libya. I ettertid har det vært lite oppmerksomhet rettet mot den lovløse situasjonen Libya nå er i. Riseth sier at det var et ønske om å sette Libya på dagsorden ved å gi studentenes fredspris til en libysk aktivist.

Sven Mollekleiv er helt klar på at Norges oppfølging av Libya ikke er god nok, og at man er forpliktet til å rydde opp etter seg når man deltar i krigshandlinger.

– Det er en klar oppfordring fra meg til norske myndigheter om at man sammen med det internasjonale samfunnet og FN gjør mer for å sikre fred i Libya, sier han.

Mollekleiv nevner at den humanitære situasjonen er desperat, og at undertrykkingen utøvd av både terrorgrupper, regimet, menneskesmuglere og våpensmuglere gjør at det er svært viktig å få verdens oppmerksomhet når det gjelder situasjonen i Libya. Videre har han klare meninger om at debatten om Norges rolle i Libya bør finne sted i stortinget.

– Man bør gjøre en evaluering ikke bare av det man gjorde der og da, men hva man ikke gjorde etterpå, og hva man bør gjøre nå, avslutter Mollekleiv.

Plikter å søke kunnskap

Leder av Studentenes fredspris, Håkon Noren, håper fredsprisen vil øke studenters kunnskap om situasjonen i Libya, og dermed vekke engasjement.

– Som studenter plikter vi å søke kunnskap og forståelse, sier Noren, og understreker at det er viktig å få en evaluering av den norske deltakelsen i Libya.

Han mener studenter bør engasjere seg for å få gjennomført en statlig granskning av Norges militære intervensjon. Dette har vært foreslått før, men blitt nedstemt i stortinget.

– På lørdagens Samfundsmøte vil vi fremme et resolusjonsforslag vedrørende dette. Studentnorge bør engasjere seg i denne saken, spesielt siden Norge er engasjert i Syria.