Opeth – Sorceress

Opeth er et svensk death-metal bandet som senere bestemte seg for å legge om til prog-rock. Helt siden Mikael Åkerfeldt dannet gruppa i 1990 har prog-rock vært en del av Opeths lydbilde, men i 2011 bestemte de seg for å forlate death-metal sjangeren fullstending med albumet Herritage. Siden den gang har Opeth vært opptatt med å lage musikk innen sin egen prog-rocknisje. På bandets tolvte album, Sorceress, fortsetter bandet trenden.

Lengden på sporene på plata gjør at albumet egner seg dårlig på radio og Sorceress er et album som forlanger din fulle oppmerksomhet i 56 minutter. Lar du deg likevel rive med vil du finne mange minneverdige øyeblikk på dette albumet. Det nydelige nyklassiske gitarmellomspillet på låta «A Fleeting Glance» eller låta «Chrysalis» hvor Opeth på sitt mest prog-rockaktige foretar en rekke imponerende tempo- og tonemessige krumspring. «The Seventh Sojourn», som er albumets mest ambisiøse komposisjon finner vi midt i albumet. Her eksperimenteres det med arabiske rytmer og folkemusikk, hvor resultatet er noe som høres ut som musikksporene til et glemt dataspill i «Age of Empires»-serien.

Sorceress er et samspill av metal, folk og prog-rock med stadige temposkifter, med mange akustiske mellomspill, krydret med jazz-inspirerte gitarsoloer. At bandet også benytter seg av seige retro-synther på mange av låtene gjør at det hele får en litt rar 70-talls stil.

Det virker som om Opeth har klart å finne sin særegne prog-stil etter at de var ferdige som death-metal band. Selv om Opeths musikk til tider er utfordrende, er Sorceress en nydelig reise igjennom bandets merkelige prog-rock univers.