På toppen av UKA

Det er en blid og animert UKE-sjef vi treffer en tidlig ettermiddag på Samfundet. Han geleider oss med letthet rundt i labyrinten som er Det runde røde; det er åpenbart at han har tilbrakt mye tid her i det siste i forbindelse med stillingen sin. Jørgen har jobbet et utall timer de siste to årene for å bringe studentene i Trondheim Norges største kulturfestival. I disse dager ser han resultatene av det arbeidet, men han er på ingen måte ferdig ennå.

– DET BLE BYGG

I tillegg til vervet som UKE-sjef går Jørgen bygg- og miljøteknikk ved NTNU. Han er født og oppvokst i Trondheim

– De fleste drar bort når de skal studere, men jeg skulle bli ingeniør. Derfor var det veldig naturlig å bli i her.

Hans valg av studium var på mange måter tilfeldig. Han hadde lyst til å begynne på en klassisk ingeniørlinje, som marin, maskin eller bygg, men var uskikker på forskjellene mellom linjene.

– Jeg rangerte ønskene mine etter hvor opptakskravene var høyest. Og da ble det bygg.

Dette ser ut til å ha passet 24-åringen utmerket. Han forteller om interessante fag, og en trivelig klasse.

DET STORE SPØRSMÅLET

Men hva får en ung student til å vie to år av livet sitt til en festival?

– Jeg husker at fadderne mine var med i UKA-09. De sa «du må bli med på UKA, det er kjempebra». Først tenkte jeg «Nei, herregud. Jeg gidder ikke stå å jobbe i Dødens Dal mens alle andre har det gøy på konsert.»

Senere kom han imidlertid på andre tanker og ble til slutt med i UKA-11. Jørgen mener at valget av UKE-sjefen, Tore Lie Falkenberg, var med på å oppmuntre ham til å søke. Falkenberg gikk nemlig også bygg- og miljøteknikk vet NTNU, to år over Jørgen.

– I tillegg tenkte jeg det kunne være interessant å engasjere seg i noe mer enn bare linjeforeningen, og bestemte meg for å søke.

Under UKA-11 jobbet Jørgen som blæsteansvarlig og vervet nye folk til organisasjonen. Denne opplevelsen fristet til gjentagelse. Han vurderte først en av de andre stillingene i UKE-styret, men så kom ideen om UKE-sjef, og etter hvert som han ble oppmuntret av andre, valgte han til slutt å søke.

– Jeg hadde lyst til å være med og påvirke ting fra starten og sette preg på UKA, og UKE-sjefen er jo den stillingen hvor man får best sjanse til det. Så jeg hoppet i det. Det var jo litt skummelt, særlig i starten.

Da Jørgen ble valgt som UKE-sjef i en avstemning i Storsalen tenkte han ikke noe stort over det.

– En ting var å høre det kunngjort og gå fram på scenen til applaus. Noe helt annet var det å våkne morgenen etter og tenke «er det fortsatt sant?»

Jørgen er usikker på om han ennå har tatt det hele inn over seg og tror han må vente til etter UKA og få det på avstand.

– Jeg har glemt litt hvordan livet var før, innrømmer han.

FULLT PROGRAM

Det er ikke til å stikke under stol at en UKE-stilling krever mye tid og ofte kan gå ut over studiene. Men hva gjør egentlig en UKE-sjef?

– Det er det mange som lurer på. Det viktigste en UKE-sjef gjør er å prøve å gjøre en forskjell. Men hvis du skal snakke helt spesifikt så er det jo mye møter og farting rundt for å representere og holde taler. Det handler om å spre ideen om UKA.

Jørgen ble tatt opp som UKE-sjef den 8. februar 2012 og har dermed allerede jobbet med UKA i fire semestre.

– Det har tatt en del tid. Som oftest er det jo så mye som skjer at du lett kan bruke et helt døgn i strekk på å jobbe med UKA. Da er det viktig å velge hva du skal bruke tid på, og strukturere hverdagen, slikt at du får tid til å sove, spise og slappe av også.

Og mye jobb har det blitt, selv om mengden har variert. Han forteller at det særlig i forbindelse med budsjettrunden ble mye arbeid.

– Det er en hobby som er blitt hovedbeskjeftigelsen min. Det har blitt noen 30-timers helger. Og noen 18-timers dager. Men det har variert mye.

Jørgen har selv valgt å ta sitt fjerde år på bygg- og miljøteknikk over to år.

– I tillegg tar jeg andre fag for å få nok studiepoeng til fullt stipend. Det er fag fra andre linjer, blant annet økonomi og psykologi. Fag fra lavere årstrinn det ikke krever like mye energi å ta.

FORVENTNINGER OG PRESS

Overgangen kan bli stor når man plutselig trer inn i offentligheten som den ansvarlige for Norges største kulturfestival. Jørgen har opplevd et stort press både innenfra og fra utenfor organisasjonen om å prestere hele veien.

– Det er store forventninger til kulturprogrammet og til gjennomføringsevnen vår. Økonomien til Samfundet er jo avhengig av at vi klarer å skape et overskudd. Du dømmes både internt og offentlig. Det er mye du har ansvar for, og det tærer på kreftene.

Kritikk har han også fått kjenne på, fra bookinger av visse artister til Statoils rolle som hovedsponsor av festivalen.

– I starten var det lett å tenke «for noen idioter, de vet ikke hva de snakker om». Men etter hvert har det blitt viktig for meg å skille rollen som UKE-sjef fra meg som privatperson. Jeg synes det er bra at folk synes noe om UKA, det betyr at de bryr seg. Det hadde vært mye verre om folk ikke brydde seg.

Jørgen forteller at han velger å se det positive i folks forventninger og meninger.

– Det å vite at vi får reaksjoner på det vi gjør pusher oss og gjør det ekstra spennende å drive med UKA.

UKA-FØLELSEN

Til tross for arbeidsmengden ser ikke Jørgen ut til å være i tvil om at det så langt har vært verdt det.

– Jeg synes vi har fått til et solid kulturprogram og avviklet arrangementene bra. Det morsomste nå er å gå rundt og se at de planene vi har lagt funker og at ting skjer. Det å endelig se at de arrangementene vi drømte om for et år siden blir satt ut i live, er stort.

Jørgen er spesielt fornøyd med revyen, som han ser på som hjertet av UKA. Han nevner også flere ganger innsatsen til de frivillige.

– De menneskene som er med i UKA er gira og flinke. De har klart å skape en veldig god stemning internt.

– Samlingene med UKE-styret. Jeg husker særlig den første sommerhytteturen. Og første gangen vi samlet alle gjengsjefene. Det er to veldig fine øyeblikk. Det er en veldig bra gruppe som har mye skaperkraft i seg. Det å stå med blanke ark og vite at nå kan vi gjøre nesten hva vi vil er veldig gøy.

Flere minneverdige øyeblikk strømmer fort på. Promenadekonserten, da han endelig fikk se UKE-navnet avduket og første gang han så UKE-revyen, nevner han som eksempler.

– UKA er så tettpakket av høydepunkter at man drukner litt i dem. Siden jeg har visst om planene og har sittet og ventet og holdt alt hemmelig, er det å avsløre hva vi har drevet med veldig gøy.

LIVET ETTER UKA.

Til tross for slagordet om at tiden skal opphøre vil UKA-13 før eller siden måtte avsluttes. Det er Jørgen forberedt på.

– Rydder opp, sier han og ler. På Samfundet og i Dødens Dal skal alt rigges ned. Det kommer vi til å holde på med i to uker etter UKA.

Etter nedrigging skal regnskap føres inn og det skal settes i gang en ny UKE. 17. mai 2014 ser Jørgen på som sluttdatoen på UKA for sin del. Dette må han fort korrigere.

– Nesten da. Det vil sannsynligvis være noen småting selv etter det og så skal man være tilgjengelig for de neste arrangørene.

Jørgen forteller at han har trivdes godt i sin stilling som UKE-sjef og gjerne kunne tenke seg å jobbe med noe lignende i fremtiden. Samtidig tror han det blir mange år før han får sjansen til å gjøre noe på den skalaen igjen.

Etter intervjuet og en kort utendørs fotoshoot takker Jørgen høflig for seg og forsvinner fort inn på Samfundet igjen. For som han selv beskriver sitt arbeid:

– Det er som å klatre opp et fjell, hvor UKA er toppen. Men når vi har nådd toppen er vi ikke ferdig. Vi skal komme oss ned igjen også.